(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.12.2024)
 

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2020/639 inneholder bestemmelser om såkalte standardscenarioer som supplerer de felleseuropeiske dronereglene i forordning (EU) 2019/945 og forordning (EU) 2019/947 (RMT.0729).

Forordning (EU) 2019/947 inneholder driftsreglene for droner i åpen og i spesifikk kategori, dvs. regler for bruk av droner som anses å utgjøre lav og middels risiko. For droneoperasjoner i spesifikk kategori krever reglene i utgangspunktet at disse skal være autorisert av luftfartsmyndigheten. For å effektivisere dette legger imidlertid reglene i forordning (EU) 2019/947 opp til at slike operatører isteden kan drive operasjonen etter såkalte standardscenarioer.

Standardscenarioer er forhåndsgodkjente fremgangsmåter til bruk for vanlige operasjonstyper med lav risiko innenfor spesifikk kategori. Når operasjonen drives etter et standardscenario er det tilstrekkelig at operatøren sender luftfartsmyndigheten en standardisert selverklæring om dette. En aktiv godkjenningsprosess hos luftfartsmyndigheten som leder opp til en autorisasjon er altså ikke nødvendig.

Forordning (EU) 2020/639 supplerer forordning (EU) 2019/947 med regler om to slike standardscenarioer: Ett kalt STS-01 som omhandler VLOS operasjoner (flyging med visuell kontroll) med drone innenfor befolkede områder med drone som har totalvekt opp til 25 kg, og STS-02 som omhandler BVLOS operasjoner (flyging utenfor synsrekkevidde) over tynt befolkede områder med drone som har totalvekt opp til 25 kg.

Forordning (EU) 2020/639 inneholder også tekniske krav til masseproduserte droner som skal kunne brukes til operasjoner etter de nevnte standardscenarioene. Dette gjøres i form av opprettelse av to nye droneklasser: C5 og C6, som angir krav til produsenter av slike droner. Reglene om dette tas inn i forordning (EU) 2019/945.

Forordning (EU) 2020/639 inneholder dessuten enkelte mindre rettelser og forbedringer av bestemmelser i de nevnte forordningene.  

Reglene om standardscenarioer kommer til anvendelse 2. desember 2021. Frem til da kan statene tillate at operatører i spesifikk kategori benytter selverklæring i forhold til nasjonalt fastsatte standardscenarioer. Selverklæringer som er gjort i medhold av slike nasjonale standardscenarioer skal ikke være gyldige etter 2. desember 2023.  

Merknader

I. Hjemmel i EU-traktaten

Forordning (EU) 2020/639 er hjemlet i forordning (EU) 2018/1139 (ny EASA basisforordningen) artikkel 57, som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.

Rettslige konsekvenser

Luftfart med droner er i dag regulert i forskrift 30. november 2015 om luftfartøy som ikke har fører ombord mv.. De felleseuropeiske reglene for droner i åpen og i spesifikk kategori i forordningene (EU) 2019/945 og (EU) 2019/947 vil - etter en overgangsperiode som skulle startet 1. juli 2020, men som følge av Covid-19 er forlenget til 31. desember 2020 gjennom endringsforordning 2020/746 - erstatte de tilsvarende nasjonale reglene. Forordning (EU) 2019/945 og (EU) 2019/947 vil bli EØS-gjennomført i Norge når basisforordningen (EU) 2018/1139 er tatt inn i EØS avtalen og gjennomført i Norge. Forordning (EU) 2020/639 som dette notatet omhandler, endrer forordningene (EU) 2019/945 og (EU) 2019/947, og må  tas inn i norsk rett gjennom forskriften som skal gjennomføre de øvrige nevnte forordningene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

For å utføre droneoperasjoner som etter regelverket havner i spesifikk kategori, vil droneoperatørene måtte søke autorisering på grunnlag av en omfattende risikoanalyse av operasjonen. For de operasjonene som dekkes av et standardscenario vil prosessen bli vesentlig enklere ettersom fremgangsmåten og alle de driftsmessige kravene for å utføre en slik operasjon alt er beskrevet i scenarioet. Reglene i forordning (EU) 2020/639 vil dermed vesentlig forenkle de aktuelle droneoperatørenes arbeid for å kunne drive virksomheten beskrevet i standardscenarioene. Det kreves da kun at operatøren sender luftfartsmyndigheten en selverklæring fremfor en søknad om autorisasjon. Dette vil spare de aktuelle operatørene for tid og ressurser. Bruk av standardscenarioer vil også spare luftfartsmyndigheten for tid og ressurser ettersom disse sakene ikke vil måtte saksbehandles etter en mer ressurskrevende godkjenningsprosess. De økonomimiske og administrative konsekvensene av forslaget vil derfor være positive for droneoperatørene og for luftfartsmyndigheten. For droneprodusenter ventes også reglene å medføre positive økonomiske konsekvenser, ettersom de standardiserte sikkerhetskravene vil gjøre det lettere å kunne omsette masseproduserte droner innenfor det felleseuropeiske indre markedet.

Luftfartstilsynet finner at forordningen er EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Standardscenarioer skal kun benyttes for operasjoner som etter EASAs risikovurdering utgjør de minst risikable innenfor spesifikk kategori. EASAs risikoanalyse som ligger til grunn for kravene i standardscenarioet skal ivareta den grunnleggende flysikkerheten. Operatører som benytter standardscenarioer vil dessuten bli gjenstand for et systematisk, risikobasert virksomhetstilsyn fra de nasjonale luftfartsmyndighetenes side. Disse elementene: kravene i standardscenarioet og virksomhetstilsyn, ventes å medføre at flysikkerheten for disse operasjonene ivaretas forsvarlig. Det ventes at mellom 300-500 operatører i Norge vil måtte operere etter reglene for spesifikk kategori. Autorisering av disse vil i utgangspunktet kreve store ressurser både hos operatørene og hos Luftfartstisynet. Bruk av standardscenarioer vil forenkle dette arbeidet vesentlig, og var en vesentlig forutsetning for landenes aksept av de felleseuropeiske reglene som nå er vedttatt i forordning (EU) 2019/947. At regler som konkretiserer innholdet i slike standardscenarioer blir vedtatt i tide før de felleseuropeiske dronereglene trer i kraft, vil dermed være viktig. Luftfartstilsynet er derfor positive til bestemmelsene i forordning (EU) 2020/639. 

Luftfartstilsynet finner at forordningen er EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst. 

Status

Forordning (EU) 2020/639 er utarbeidet  etter retningslinjene for hurtig utarbeidelse av regeloverksforslag. Utkastet ble utarbeidet av det europeiske luftfartsbyrået EASA med støtte fra en representativt sammensatt ekspertgruppe. Luftfartstilsynet kjenner ikke til at norske representanter har deltatt i ekspertgruppen. Høringen av forslaget ble gjort gjennom  såkalt fokusert konsultasjon, som involverer medlemslandenes luftfartsmyndigheter og et representativt utvalg av aktører i droneindustrien og tjenesteytere innen luftrafikktjenesten. Luftfartstilsynet svarte på denne konsultasjonen. I prosessen for å vedta forordningen har EU Kommisjonen behandlet saken i EASA komiteen (komitologikomite), hvor også Norge v/Luftfartstilsynet har vært representert.

Saken er ikke behandlet av Spesialutvalget for Transport. Speialutvalget har behandlet reglene som denne forordningen endrer, nemlig forordningene (EU) 2019/945 og (EU) 2019/947. Disse forordningene inneholder reglene om at det skal utarbeides slike standardscenarioer, og bruk av slike standardscenarioer, som den forselåtte rettsakten nå etablerer. De enkelte standardscenarioene anses som tekniske og uten betydning for de nevnte overordnede reglene. Det har derfor vært ansett unødvendig at Spesialutvalgets behandler denne endringsforordningen.