Artikkel 1 fastsetter de metoder infrastrukturforvalter skal følge i de tilfeller det i forbindelse med fastsettelse av infrastrukturavgifter skal tas hensyn til støynivået fra rullende materiell for godstransport.

Artikkel 2 lister opp 11 definisjoner som brukes i forordningen.

Artikkel 4 Ordningen skal, om den innføres, gjelde for alle jernbaneforetak, og får ikke lede til unødvendig konkurransevridning mellom jernbaneforetak eller innvirke negativt på konkurranseevnen for godstransporten. Ordningen skal gjelde til 31. desember 2021.

Av artikkel 4 fremgår det at infrastrukturforvalteren kan innføre en bonusordning for jernbaneforetak som bruker moderniserte vogner. Nivået skal være det samme på hele infrastrukturforvalterens nett og skal gjelde på alle moderniserte vogner. Nivået skal beregnes ut fra antall vognaksler og antall kjørte kilometer. Minimumsnivået er satt til 0,0035 euro pr. aksel-kilometer og skal fastsettes for minst et år.

Av artikkel 5 fremgår det bl.a. at infrastrukturforvalter kan innføre en bonusordning for jernbaneforetak som kjører støysvake tog (består av minst 90 % støysvake vogner). Bonusen skal gjelde for hvert støysvakt tog.

Av artikkel 6 fremgår det at infrastrukturforvalter kan innføre en bonusordning for jernbaneforetak som kjører meget støysvake vogner og lokomotiver (støyutslipp med minst 3 dB under verdiene satt i forordning TSI - støy), og gjelder for hver meget støysvak vogn og hvert meget støysvakt lokomotiv.

Artikkel 7 åpner opp for at infrastrukturforvalter kan innføre en ekstra kostnad for jernbaneforetak som kjører støyende tog (tog som består av mer enn 10 % støyende vogner), og får i tilfelle anvendelse på hvert støyende tog.

I artikkel 8 opplyses det om at infrastrukturforvalter skal være ansvarlig for ordningen, herunder at det skal føres regnskap. Regnskapet skal være tilgjengelig for kompetente nasjonale myndigheter opp til 10 år etter utgangen av at ordningen har opphørt. For moderniserte vogner skal jernbaneforetaket fremlegge relevante tekniske og økonomiske opplysninger om at moderniseringen har funnet sted. For støysvake vogner skal en ibruktakingstillatelse eller lignende fremlegges. For meget støysvake vogner skal det fremlegges bevis på at den har et lavere støynivå. Administrasjonskostnader skal ikke tas i betraktning ved fastsettelse av nivået på bonusen. Infrastrukturforvaltere i EU som anvender ordningen skal samarbeide for å forenkle og harmonisere prosedyrene.

Av artikkel 9 fremgår det at ordningen skal notifiseres til Kommisjonen før de blir gjeldende. Senest 1. mai 2016 og siden hvert år skal medlemsstatene rapportere til Kommisjonen om diverse data fra foregående år, bl.a. hvor mange vogner som omfattes av ordningen, kjørelenge etc.

Av artikkel 10 fremgår det at EU-kommisjonen senest 31. desember 2018 skal evaluere gjennomføringen av ordningen.

Av artikkel 11 fremgår det at ordninger som eksisterer når denne forordning trer i kraft kan gjelde frem til 10. desember 2016. Imidlertid får ikke forordningen i slike tilfeller anvendelse før eksisterende ordning har opphørt.

Forordningen gjelder fra 16. juni 2015, jf. artikkel 12.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen er gjennomført i norsk rett med hjemmel i jernbaneloven og jernbaneforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Bane NOR krever inn infrastrukturavgifter i medhold av jernbaneforskriften, og vil vurdere differensiering av avgiftene i medhold av denne forordningen. Innføring av ordningen er frivillig og pålegger ikke medlemsstatene å kreve at infrastrukturforvalterne endrer avgiftene iht forordningen.

Sakkyndige instansers merknader
Forskrift som gjennomfører direktiv 2012/34/EU har i 2015 vært på høring, og der hjemmel til å ta hensyn til miljøkostnadene, herunder fremme ettermontering av bremseteknologi med lavere støynivå på jernbanevogner, er tatt inn. Det har ikke blitt anført merknader til dette.

Vurdering
Det er frivillig for infrastrukturforvaltere å innfør en bonusordning for støyreduserende tiltak slik som det fremgår av forordningen. Forordningen vil derfor ikke på det nåværende tidspunkt ha økonomiske eller administrative konsekvenser for det private eller for det offentlige.

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.

Status
Rettsakten ble gjennomført i Norge i forskrift 8. juli 2021, og trådte i kraft samme dato.

Rettsakten ble gjennomført i Norge i forskrift 8. september 2021. Den norske forskriften ble 27. september 2021 oppdatert med EØS-henvisninger. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 24. september 2021, og EØS-komitebeslutningen og forskriften som gjennomfører rettsakten i norsk rett trådte i kraft 1. juni 2022.