BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.7.2021)

Sammendrag av innhold

Det juridiske grunnlaget for beslutningen er det samme som i beslutning nr. 573/2014/EU. Det framgår i artikkel 149 i traktaten om Den europeiske unionens virkeområde, som Norge ikke er signatar av, at Europaparlamentet og Rådet kan vedta tiltak for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene, og for å støtte deres innsats på sysselsettingsfeltet. Det kan handle om tiltak som er rettet mot utveksling av informasjon om beste praksis, gjennomføring av komparative analyser og evalueringer mm, samt tiltak for å fremme innovative løsninger. Artikkelen tillater ikke harmonisering av medlemsstatenes lover eller forskrifter.

Formålet med å videreføre nettverket frem til 2027 er å forsterke og bygge videre på de positive resultatene som allerede er oppnådd innen samarbeidet mellom etatene innen EU/EØS-området. Kort oppsummert omfatter beslutningen bl.a. følgende forhold:

• Nettverket vil, innenfor arbeidsmarkedsetatenes ansvarsområder, fortsette bl.a. å bidra til å implementere målsettinger i den europeiske sysselsettingsstrategien og den europeiske pilaren for sosiale rettigheter, ved å gi støtte til:
  • alle jobbsøkere, særlig de mest utsatte grupper på arbeidsmarkedet (unge som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring - NEET´s, eldre, langtidsledige og flyktninger)
  • anstendig og bærekraftig arbeid
  • forbedret funksjon og økt integrering av arbeidsmarkedene i medlemsland
  • identifisering av mangler av bestemte kvalifikasjoner
  • bedre matching av arbeidssøkernes kvalifikasjoner og arbeidsgivernes behov
  • økt frivillig geografisk og yrkesmessig mobilitet
  • bekjempelse av sosial ekskludering
  • gjennomføring og evaluering av aktiv arbeidsmarkedspolitikk
  • modernisering og styrking av de offentlige arbeidsmarkedsetatene og deres tjenester
• Nettverket vil fortsette å gjennomføre benchlearning, dvs. en prosess som systematisk knytter sammen benchmarking og gjensidig læring. Basert på indikatorbasert benchmarking legges det opp til å identifisere eksempler på god og innovative praksis på relevante/aktuelle sysselsettingsområder. Disse vil kunne danne grunnlag til å gjennomføre gjensidige, evidensbaserte læringsaktiviteter.
• Det legges opp til at arbeidsmarkedsetatene imøtekommer både arbeidssøkernes og arbeidsgivernes behov, ved å ta i bruk nye informasjons- og kommunikasjonssystemer.
• Nettverket vil fortsette å bistå medlemsstatene i oppfølgingen av landsspesifikke anbefalinger vedrørende bl.a. utsatte grupper på arbeidsmarkedet (langtidsledige, unge, eldre og flyktninger), samt anbefalinger vedr. arbeidsmarkedsetatenes tjenester, organisasjonsutvikling og kapasitetsbygging.
• Det legges opp til at de offentlige arbeidsmarkedsetatene utvikler tettere bånd med utdanningsinstitusjoner, skaper synergier med private og andre formidlingsaktører,
• Det legges opp til PES-nettverket fortsetter samarbeid med andre relevante aktører der det er hensiktsmessig (f.eks. frivillige organisasjoner, partene i arbeidslivet, andre relevante interesseorganisasjoner, lokale og regionale myndigheter).
• Nettverket bør sikre synergier og komplementaritet med andre EU-fond, programmer og instrumenter bl.a. , gjennom et tett samarbeid med sysselsettingskomiteen (EMCO).
• Nettverket har et styre hvor hver medlemsstat har en representant fra toppledelsen i de deltakende offentlige arbeidsmarkedsetatene. Kommisjonen oppnevner ett medlem. Sysselsettingskomiteen (EMCO) utpeker en representant som skal ha observatørstatus.

Innen 2026 skal det gjennomføres en ny evaluering av PES-nettverket.

Beslutningen gjelder i EU-medlemslandene fra 1. januar 2021.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Beslutningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Videreføring av beslutning 573/2014/EU vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten utover dagens nivå som medlemmer av nettverket. 

Deltakelse i EU-programmet ESF+/EaSI (2021-2027) er være avgjørende for om Norge fortsetter å delta i PES-samarbeidet som beslutningen omhandler. EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (2021-2027) ble presentert av Kommisjonen som en del av forslag til forordning om Det europeiske sosialfond pluss (European Social Fund+ (ESF+)), jf. COM(2018) 382 final av 30. mai 2018 som endret av COM(2020) 447 final av 28. mai 2020. ESF+/EaSI vil bl.a. bidra til finansiering deltakelse i faglige nettverk og ekspertgrupper m.m., herunder NAVs deltakelse i PES-nettverket. Mange av  tiltakene i ESF+/EaSI (2021-2027) vil være videreføring av tiltak som Norge har deltatt i gjennom Progress-aksen av EaSI-programmet frem til utgangen av 2020, jf. Prop. 76 S (2014-2015) og Innst. 277 S (2014-2015).

Regjeringen la 16. april 2021 frem en proposisjon for Stortinget om forhåndssamtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av ESF+/EaSI (2021-2027), jf. Prop. 177 S (2020-2021) og Innst. 464 (2020-2021). Stortinget behandlet saken 28. mai 2021. Det er satt av om lag 30 mill. kroner under ASDs kap. 601, post 70 til den årlige kontingenten i perioden 2021-2027, jf. Prop. 177 S (2020-2021) og Prop 1 S (2020-2021). Proposisjon ble behandlet og votert over i Stortinget 28. mai 2021. Forordningen ble vedtatt 24. juni. Programmet ESF+/EaSI (2021-2027) er nærmere omtalt i eget EØS-notat.

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært forelagt Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for arbeidsmiljø, fribevegelighet av personer og arbeidstakere, der berørte departementer er representert. Det har ikke fremkommet merknader.

Vurdering

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel og kan tas inn i EØS-avtalen. En videreføring og styrking av PES-samarbeidet fremstår som lite kontroversielle fra et norsk synspunkt, og vil ikke medføre behov for endringer i norsk rett.

Det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området. Regjeringen ønsker at Norge skal være en bidragsyter til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa. Norge har mange av de samme utfordringene som våre naboland i Europa, og en videreføring av deltakelse i PES-nettverket vil være et nyttig virkemiddel for at Norge skal sikre seg tilgang til erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling. Dette kan bidra til utvikling av nasjonal politikk innen arbeids- og sosialfeltet.

En evaluering av PES-nettverket, som ble gjennomført i 2018, har vist at nettverket har vært svært effektivt, det har vært en god støtte for videreutvikling av etatene og deres utfordringer nasjonalt, samt at det har fremmet og motivert samarbeid på europeisk nivå. PES-nettverket har etablert en viktig posisjon både som pådriver og som høringsinstans for sentrale EU-initiativer på det arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området. Nettverket har støttet utprøving og gjennomføring av innovative, kunnskapsbaserte tiltak, samt gitt støtte til kapasitetsbygging hos de offentlige arbeidsmarkedsetatene.

Evalueringen fremhever spesielt benchlearningsarbeidet som et viktig bidrag til modernisering, videreutvikling og gjensidig læring i etatene. På denne måten får også NAV tilgang til en enorm pool av kunnskap og erfaring, som ikke ville være tilgjengelig for Norge på annen måte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter beslutningen om å fornye beslutning nr. 573/2014/EU til å gjelde ut året 2027. Direktoratet mener at dette er et viktig samarbeid med godt læringsutbytte for NAV og for de offentlige arbeidsmarkedsetatene ellers innen EU/EØS-området. For NAV er det viktig å kunne delta på en rekke aktiviteter innenfor gjensidig læring. NAV har de siste årene ledet flere arbeidsgrupper. Temaene dekker bl.a. utsatte grupper som langtidsledige, unge og flyktninger, og organisasjonsutvikling av de offentlige arbeidsmarkedsetatene.

Deltakelse i PES- samarbeidet vil kunne bidra til å fremme norske interesser blant annet gjennom å medvirke i de faglige drøftelsene som ligger forut for utarbeidelse av eventuelt EØS-relevant regelverk. Etaten kommer tett innpå arbeidsmarkedspolitikken i EU og har betydelig påvirkningskraft i dette nettverket.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Europaparlamentet og Rådet kom 11. september 2019 med et forslag til beslutning om å videreføre og styrke det eksisterende samarbeidet, jf. KOM(2019)620.

25. november 2020 fattet Europaparlamentet og Rådet en beslutning nr. 2020/1782/EU om å endre beslutning nr. 573/2014/EU vedr. videreføring av samarbeidet  frem til 31. desember 2027.

Deltakelse i EU-programmet ESF+/EaSI (2021-2027) er avgjørende for norsk deltakelse i PES-samarbeidet som beslutningen omhandler. Regjeringen la 16. april 2021 frem en proposisjon for Stortinget om forhåndssamtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av ESF+/EaSI (2021-2027), jf. Prop. 177 S (2020-2021) og Innst. 464 (2020-2021). Innstillingen ble avgitt 25. mai 2021. Proposisjon ble behandlet og votert over i Stortinget 28. mai 2021. Forordningen ble vedtatt 24. juni. Programmet ESF+/EaSI (2021-2027) er nærmere omtalt i eget EØS-notat.

Beslutning nr. 2020/1782/EU om å endre beslutning nr. 573/2014/EU ble vedtatt i EØS-komiteen 9. juli 2021 med ikrafttredelsen 10. juli 2021.

Europakommisjonen presenterte i 2019 et forslag til Europaparlamentets og Rådets beslutning om å videreføre og styrke det eksisterende samarbeidet (PES-nettverket) mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene (Public Employment Services), jf. KOM(2019)620. Europaparlamentet og Rådet fattet 25. november 2020 en beslutning nr. 2020/1782/EU om å endre beslutning nr. 573/2014/EU vedr. videreføring av samarbeidet frem til 31. desember 2027. Formålet med å videreføre nettverket er å styrke samarbeid, erfaringsutveksling og gjensidig læring mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene i EU/EØS-området.

De offentlige arbeidsmarkedsetatene spiller en viktig rolle for å hjelpe arbeidsledige ut i jobb. Det er Medlemsstatene selv som har hovedansvaret for de viktigste virkemidlene for utforming og gjennomføring av politikk på arbeids- og sosialområdet. Offentlige arbeidsmarkedsetater er sentrale aktører for den nasjonal implementeringen av arbeids- og sosialpolitikken. For å kunne levere fleksible, innovative og brukerorienterte tjenester, samt å forbedre arbeidsmarkeksetatenes kapasitet og effektivitet, er det viktig med samarbeid mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene i EU/EØS-området.

Samarbeid mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene på EU/EØS-nivå går tilbake til 1997 da det ble etablert et uformelt rådgivende gruppe/nettverk HoPES (Heads og Public Employment Services) for å fremme samarbeid, erfaringsutveksling og gjensidig læring. PES-nettverket ble i 2014 formalisert gjennom Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 573/2014/EU av 15. mai 2014. Beslutningen gjaldt ut 2020.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har deltatt i PES-nettverket som omfatter EU-statene, Norge og Island.

Et formalisert nettverk har gitt grunnlag for å bedre koordinering og handlingsevne mellom de offentlige arbeidsmarkedsetatene i medlemsstatene. En videreføring av en formalisert struktur anses å være en forutsetning for å øke nettverkets potensial til å bidra til gjennomføringen av politikken som er i tråd med prinsipper og målsettinger i den europeiske sysselsettingsstrategien og den europeiske pilaren for sosiale rettigheter.

Nettverket kommer i tillegg til EURES, det europeiske nettverket av arbeidsformidlingstjenester. Målet med EURES er å fremme geografisk og yrkesmessigmobilitet mellom EU/EØS-statene. Videre støtter nettverket overgangen til arbeidsmarkedet og dermed fremmer sosiale og sysselsettingsmessig mål nedfelt i bl.a. den europeiske sysselsettingsstrategien. I Norge forvaltes deltakelsen i EURES av Arbeids- og velferdsetaten, og EURES er en integrert tjeneste i etaten. PES-nettverket var i perioden 2014-2020 knyttet til EaSI-programmets EURES-akse, mens aktivitetene var finansiert av EaSI-programmets PROGRESS-akse. I forbindelse med etableringen av det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (European Labour Authority) ble EURES-aktiviteter lagt inn under og videreføres i ELA. PES-nettverket har observatørstatus i ELAs "Advisory Group".