Tobakksdirektivet 2001
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/37/EF av 5. juni 2001 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om framstilling, presentasjon og salg av tobakksvarer
Directive 2001/37/EC of the European Parliament and of the Council of 5 June 2001 on the approximation of the laws, regulations and administrative provisions of the Member States concerning the manufacture, presentation and sale of tobacco products
Direktivet erstattet av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2014/40 20.5.2016
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets bakgrunnsnotat, januar 2003)
Sammendrag av innhold
Direktivet erstatter direktiv 89/622/EØF, 92/41/EØF og 90/239/EØF, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. henholdsvis Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 593, Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 166 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 597). Direktivet omhandler i hovedsak regulering av innhold i og merking av tobakksprodukter.
Direktivet inneholder nye og noe lavere maksimumsgrenser for innholdet av tjære, nikotin og kullos i sigaretter. Innholdet av disse stoffene skal måles eller kontrolleres av et laboratorium som er godkjent av medlemslandenes kompetente myndigheter. Medlemslandene kan videre kreve at produsenter eller importører utfører andre prøver for å undersøke innholdet av andre stoffer i tobakksvarene.
Direktivet inneholder nye krav til helseadvarsler og innholdsdeklarasjon på tobakksvarepakninger. Kravene til størrelse og utforming for øvrig skjerpes vesentlig i forhold til tidligere direktiver. Advarslene for snus endres fra "tobakk gir alvorlig helseskade" og "kreftfremkallende" til "denne tobakksvare kan være helseskadelig og er avhengighetsskapende." Direktivet oppstiller videre et forbud mot bruk av uttrykk som kan gi inntrykk av at et tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre, for eksempel ved å betegne et produkt som "light" eller "mild." Direktivet oppstiller omsetningsforbud for snus i medlemslandene, med unntak for Sverige.
Direktivet innebærer en plikt for medlemslandene til å kreve oversikt over ingredienser og bestanddeler i tobakksprodukter med begrunnelse for bruken. Medlemslandene har ansvar for å formidle opplysninger om tobakksvarers innhold til forbrukerne, og opplysningene skal videresendes til Kommisjonen. For EFTA/EØS-landene vil EFTAs overvåkningsorgan, ESA, ha denne oppgaven.
Merknader
Lov om vern mot tobakksskader har bestemmelser om salg og frambud av tobakksprodukter. Bestemmelsene i loven suppleres av forskrift om merking av tobakksvarer og om tjære- og nikotininnholdet i sigaretter. Det var behov for endringer i lov og forskrift for å oppfylle de strengere bestemmelser som direktivet inneholder. Ot. prp. nr. 57 (2001-2002), som ble oversendt Stortinget 22. mars 2002, følger opp de deler av direktivet som krever endring i lov. Lovendringene ble vedtatt i lov 21. juni 2002 nr. 33. Helsedepartementet sendte i mai 2002 forslag til forskrift om innhold i og merking av tobakksvarer på høring. Denne forskriften tar sikte på å gjennomføre de øvrige deler av direktivet. Fastsettelse av forskriften er stilt i bero i påvente av endelig behandling av direktivet i EFTA/EØS-landene. Norge vil beholde unntaket fra omsetningsforbudet for snus.
Det legges opp til at Sosial- og helsedirektoratet får ansvaret for å følge opp direktivets bestemmelser. Dette innebærer i tillegg til direktoratets etablerte tilsynsoppgaver med tobakksskadelovgivningen, bl.a. at direktoratet skal innhente og bearbeide informasjon om tobakksvarer. Direktoratet vil også få hjemmel til å kreve at produsenter og importører foretar undersøkelser av innholdsstoffer i tobakksvarer, samt godkjenne og overvåke laboratorier som utfører slike undersøkelser.
Direktivet medfører enkelte overgangskostnader for industrien, særlig i forbindelse med endring av merkekravene og forbud mot betegnelser som "light" og "mild". Sosial- og helsedirektoratet vil få noe økte kostnader i forbindelse med innhenting og bearbeiding av informasjon om tobakksvarer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel under forutsetning av at Norge får beholde unntak fra omsetningsforbudet for snus.
Sammendrag av innhold
Direktivet erstatter direktiv 89/622/EØF, 92/41/EØF og 90/239/EØF, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. henholdsvis Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 593, Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 166 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 597). Direktivet omhandler i hovedsak regulering av innhold i og merking av tobakksprodukter.
Direktivet inneholder nye og noe lavere maksimumsgrenser for innholdet av tjære, nikotin og kullos i sigaretter. Innholdet av disse stoffene skal måles eller kontrolleres av et laboratorium som er godkjent av medlemslandenes kompetente myndigheter. Medlemslandene kan videre kreve at produsenter eller importører utfører andre prøver for å undersøke innholdet av andre stoffer i tobakksvarene.
Direktivet inneholder nye krav til helseadvarsler og innholdsdeklarasjon på tobakksvarepakninger. Kravene til størrelse og utforming for øvrig skjerpes vesentlig i forhold til tidligere direktiver. Advarslene for snus endres fra "tobakk gir alvorlig helseskade" og "kreftfremkallende" til "denne tobakksvare kan være helseskadelig og er avhengighetsskapende." Direktivet oppstiller videre et forbud mot bruk av uttrykk som kan gi inntrykk av at et tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre, for eksempel ved å betegne et produkt som "light" eller "mild." Direktivet oppstiller omsetningsforbud for snus i medlemslandene, med unntak for Sverige.
Direktivet innebærer en plikt for medlemslandene til å kreve oversikt over ingredienser og bestanddeler i tobakksprodukter med begrunnelse for bruken. Medlemslandene har ansvar for å formidle opplysninger om tobakksvarers innhold til forbrukerne, og opplysningene skal videresendes til Kommisjonen. For EFTA/EØS-landene vil EFTAs overvåkningsorgan, ESA, ha denne oppgaven.
Merknader
Lov om vern mot tobakksskader har bestemmelser om salg og frambud av tobakksprodukter. Bestemmelsene i loven suppleres av forskrift om merking av tobakksvarer og om tjære- og nikotininnholdet i sigaretter. Det var behov for endringer i lov og forskrift for å oppfylle de strengere bestemmelser som direktivet inneholder. Ot. prp. nr. 57 (2001-2002), som ble oversendt Stortinget 22. mars 2002, følger opp de deler av direktivet som krever endring i lov. Lovendringene ble vedtatt i lov 21. juni 2002 nr. 33. Helsedepartementet sendte i mai 2002 forslag til forskrift om innhold i og merking av tobakksvarer på høring. Denne forskriften tar sikte på å gjennomføre de øvrige deler av direktivet. Fastsettelse av forskriften er stilt i bero i påvente av endelig behandling av direktivet i EFTA/EØS-landene. Norge vil beholde unntaket fra omsetningsforbudet for snus.
Det legges opp til at Sosial- og helsedirektoratet får ansvaret for å følge opp direktivets bestemmelser. Dette innebærer i tillegg til direktoratets etablerte tilsynsoppgaver med tobakksskadelovgivningen, bl.a. at direktoratet skal innhente og bearbeide informasjon om tobakksvarer. Direktoratet vil også få hjemmel til å kreve at produsenter og importører foretar undersøkelser av innholdsstoffer i tobakksvarer, samt godkjenne og overvåke laboratorier som utfører slike undersøkelser.
Direktivet medfører enkelte overgangskostnader for industrien, særlig i forbindelse med endring av merkekravene og forbud mot betegnelser som "light" og "mild". Sosial- og helsedirektoratet vil få noe økte kostnader i forbindelse med innhenting og bearbeiding av informasjon om tobakksvarer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel under forutsetning av at Norge får beholde unntak fra omsetningsforbudet for snus.