Forordningen fastsetter felles minimumskrav til rapportering av informasjon knyttet til produksjon, overføring og forbruk av elektrisitet. Dataene skal publiseres på en offentlig internettportal i regi av Entso-E og være gratis tilgjengelig for alle som måtte ønske det. Informasjonen skal være oppdatert, mulig å laste ned og tilgjengelig i minst fem år.

Primæreiere av data (hovedsakelig forbrukere, produsenter, kraftbørser, nettselskap og TSOen selv) skal rapportere data til TSOene i henhold til artikkel 6-17. Dataene skal være fullstendige, av god nok kvalitet og rapportert på en måte som gjør at TSOene får prosessert og levert dataene til ENTSO-E i tilstrekkelig tid før de skal offentliggjøres. Nasjonale regulatorer skal sikre at primæreierne av data og TSOene overholder sine plikter under denne reguleringen.

ENTSO-E skal utvikle en håndbok som blant annet spesifiserer detaljer og formatet på dataene som skal rapporteres og standardiserte måter og formater for kommunikasjon og utveksling av informasjon mellom primæreiere av data, TSOer og ENTSO-E. Håndboken skal utvikles etter en åpen og transparent konsultasjon med interessenter, den skal være offentlig og oppdateres når nødvendig. Et utkast av håndboken skal legges frem for ACER som skal avgi en uttalelse.

Rapporteringskrav (artikkel 6-17): Forordningen spesifiseres hva slag informasjon som skal hentes inn av TSOene og når de ulike dataene skal rapporteres inn til Entso-E. Det skal hentes inn og offentliggjøres informasjon om en rekke forhold, grovt oppsummert nedenfor:

• Forbruk og effektbalanse (artikkel 6, 7 og 8): Faktisk totallast per time, estimert totallast fremover i tid, planlagt og faktisk utilgjengelighet av forbruksenheter over 100 MW (aggregert per markedsområde), samt forventet effektbalanse i topplasttimen per markedsområde kommende år.

• Overføringskapasitet (artikkel 9, 10 og 11): Planlagte nettinvesteringer og planlagt utilgjengelighet/utfall av komponenter som endrer overføringskapasiteten mellom markedsområder mer enn 100 MW, forventet og tilbudt kapasitet mellom markedsområder, kapasitetsrestriksjoner på grensekryssende likestrømskabler og årlig informasjonsrapport om begrensende nettkomponenter og mulige tiltak.

• Handel, markedklarering og balansehåndtering (artikkel 12, 13 og 17): Planlagt og faktisk bruk av kapasitet mellom markedsområder, informasjon om tiltak som er gjennomført for å klarere markedet, inkludert begrunnelse og månedlige kostnader for tiltakene, samt informasjon om regler og tiltak for balansehåndering, herunder tilgjengelige og aktiverte balansereserver, priser, ubalansevolumer og månedlige kostnader.

• Produksjon (artikkel 14, 15 og 16): Informasjon om installert produksjonskapasitet og planlagt produksjon, planlagt utilgjengelighet/utfall av produksjonsressurser over 100 MW, magasinfyllingsgrad per markedsområde, samt faktisk produksjon per produksjonsenhet over 100 MW og per produksjonstype.

Erstatningsansvar, ikrafttredelse og forhold til andre bestemmelser (artikkel 18-20):

Erstatningsansvar for primæreiere av data, TSOer og Entso-E er begrenset til saker som innebærer grov uaktsomhet eller villet brudd på regelverket. I alle tilfeller skal de ikke være ansvarlige til å kompensere personer som bruker dataene for tap av profitt, handel eller andre skader som kommer av brudd på deres forpliktelser i reguleringen.

Forordningen trådte i kraft i EU 5. juni 2013. Kravene til rapportering og publisering av data gjelder fra 5. januar 2015. Fra den dag slettes punkt 5.5-5.9 i vedlegg 1 av forordningen om grensekryssende handel (Regulation (EC) 714/2009)

Merknader

Forordningen er hjemlet i forordning om grensekryssende elektrisitet (Regulation (EC) 714/2009).

En del av rapporteringskravene finnes allerede, blant annet i henhold til Forskrift om systemansvar (Fos), rapportering til StatistiskSentralbyrå (SSB) o.l. Imidlertid er det også nye rapporteringskrav og rapporteringen skal skje raskere enn tidligere. I tillegg er det nytt at dataene skal sendes til Entso-e for offentliggjøring.

Forordningen vil tas inn ord for ord, som ny forskrift. Reguleringen vil derfor ikke medføre lovendring.

Den nasjonale regulatoren er pålag å sikre at TSOen og primæreiere av data følger opp sine forpliktelser under reguleringen. Rettsakten kan dermed medføre indirekte kostnader for NVE knyttet til oppfølging av det nye regelverket og nye regulatoroppgaver.

Reguleringen kan medføre kostnader knyttet til økt rapporteringsbyrde hos private aktører. I tillegg kan rettsakten ha betydning for vannkraftaktører, som nå må offentliggjøre sin faktiske produksjon, og dermed indirekte avsløre sine prisprognoser/forventninger.

Rettsakten tillhører gruppe 2, rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet. Det foreligger ikke artikkel 103-forbehold.

Sakkyndige instansers merknader
Det har vært en aktiv norsk innsats for å påvirke utformingen av forordningen.

Et tidligere utkast til forordning ble sendt på høring til kontaktutvalget for EU/EØS-energisaker 26. november 2012.

Statnett har spilt inn flere endringsforslag knyttet til enkelte av rapporteringskravene og tidsfristene som er blitt hensyntatt i den endelige rettsakten.

Energi Norge og Statnett var bekymret for kravet om publisering av faktisk produksjonsdata for alle kraftverk med generatorer lik eller større enn 100 MW, og mente dette ikke ville tjene kraftmarkedet, men derimot skade dette ved å svekke konkurransen. Statkraft viste til rapporten "Collusive behaviour" som ble utarbeidet av professor von der Fehr. De ønsket at kravet om publisering skulle fjernes fra reguleringen.

I kommitologiprosessen fikk Norge gjennomslag for fem dagers utsettelse for rapportering og offentliggjøring av faktiske produksjonsdata. Dette er en forbedring fra tidligere forslag som krevde rapportering senest én time etter driftstimen.

Oppsummering av høringsuttalelser av 15. juni 2015

Statnett, Energi Norge, Advokatforeningen og LO har kommet med høringsinnspill. NVE, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartmentet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Sametinget, Statistisk sentralbyrå, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statoil og Akershus fylkeskommune har svart på høringen, men har ingen merknader til forordningen.

Statnetter av den oppfatning at transparensforordningen bidrar til økt effektivitet i kraftmarkedet i Europa. Statnett orienterer om at ENTSO-Es transparensplattform allerede er i drift og at Statnett i samarbeid med Nord Pool Spot og nordiske TSOer har valgt å rapportere innsamling, sending og publisering av norske data. Statnett presiserer at rapporteringen er begrenset til data som allerede er offentlige og data som er generert i Statnetts virksomhet. Spesifikke aktørdata er unntatt fra den tidlige implementeringen, og eksisterende rapportering vil kompletteres med denne type data når transparensforordningen blir en del av EØS-avtalen og innlemmes i norsk rett.

Energi Norgeskriver at transparensforordningen allerede er delvis implementert gjennom rapporteringsregelverket hos Nord Pool Spot og Nasdaq, og at endringer for norske aktører derfor vil bli små. Energi Norge mener det må legges vekt på at eksisterende rapporteringskanaler skal kunne benyttes og at markedsaktørene blir informert i tide om endringer i format og publiseringsform.

LO har ikke konkrete innspill til teksten i forordningen, men viser til sin tidligere kommentar til Norges posisjon relatert til energibyrået ACER. LO er skeptisk til at den nasjonale kontrollen med energiforsyningen reduseres via overføring av strategi og beslutningsmyndighet til EU og ACER. LO mener det er viktig at regjeringen velger å implementere 3. markedspakke på en måte som best mulig ivaretar norsk politisk kontroll og styring over elforsyningen. LO mener det er avgjørende at NVE i rollen som regulator får innflytelse og stemmerett i det nye byrået ACER.

Advokatforeningen skriver at forordningene vil måtte implementeres i norsk rett "as is" og at dette vil nødvendiggjøre en gjennomgang av nasjonalt regelverk for å avklare hvilke nasjonale lover og forskrifter som kan og må endres.

Vurderinger

Rettslige konsekvenser
Det er ikke behov for EØS-tilpasninger for Transparensforordningen som sådan, men rettsakten endrer og utfyller forordning 714/2009, og den sistnevnte forordningen forutsetter EØS-tilpasninger for innlemmelse i EØS-avtalen. Forordningen gjennomføres i forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, se for øvrig omtalen over.

Sakkyndige instansers merknader
Vurdert av OED og berørte departementer. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Transparensforordningen trådte i kraft i EU 5. juli 2013. Forordningens krav til rapportering og publisering av data vil gjelde i EU fra 5. januar 2015, og vil da erstatte punkt 5.5 til 5.9 i vedlegg 1 til forordning om grensekryssende elektrisitet (Regulation (EC) 714/2009).

Det legges opp til at forordningen tas inn i EØS-avtalen samtidig med tredje energimarkedspakke. Det siste forslaget til beslutning i EØS-komiteen med nødvendige EØS-tilpasninger ble oversendt EEAS i august 2016. En beslutning i EØS-komiteen er forventet i 2017.