Utslippsgrenser for forbrenningsmotorer til ikke-veigående mobile maskiner: endringer til utfyllende bestemmelser
EØS-komitebeslutning 17.3.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.12.2022)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2017/655 inneholder detaljerte bestemmelser om utvelgelse av motorer, testprosedyrer og rapportering av testresultater fra overvåking av utslipp av forurensende gasser og partikler fra forbrenningsmotorer som er installert og til bruk i mobile ikke-veigående maskiner.
Kommisjonen har, sammen med produsentene, gjennomført ytterligere overvåkningsprogrammer for å vurdere egnetheten av overvåkningsprøvninger og dataanalyser til måling av utslipp av forurensende gasser og forurensninger fra mobile ikke-veigående maskiner i bruk under normal arbeidssyklus. Målingene gjelder alle andre motorer enn de underlagt underkategoriene NRE-v-5 og NRE-v-6 (forbrenningsmotorer med en effekt på mellom 56 kW og 560 kW). Kommisjonen anser derfor at gjeldende forordning (EU) 2017/655 må endres slik at bestemmelser om overvåkning for bruk for de øvrige underkategoriene kan fastsettes.
Covid-19 pandemien har innvirket på produsentenes evne til å gjennomføre ytterligere overvåkningsprogram for bruk, og fristutsettelse for innsendelse av prøverapportene om overvåkningsprogrammer er nødvendig. Dette både for å sikre at produsentene fått tilstrekkelig tid til å utføre prøvetakning, men også til at Kommisjonen får vurdert prøveresultatene og utarbeidet en rapport til Europaparlamentet og Rådet etter kravene i forordning 2016/1628.
Pandemien har videre vist at force majeure hendelser utenfor produsentens kontroll kan føre til overvåkning av motorer i drift ikke har vært mulig, som opprinnelig planlagt. Grunnet de fortsatte forstyrrelser som pandemien forårsaker bør godkjennende myndighet akseptere en rimelig jusering av de opprinnelige planer for hver overvåkningsgruppe vedrørende motorer i bruk (ISM-gruppe: In-Service Monitoring Engine Group).
Forbrenningsmotorer med en effekt på mellom 56 kW og 560 kW (underkategori NRE-v-5 og NRE-v-6) bør ikke påvirkes av nevne endringer, og for disse kategorier begrenses endringene til administrative tilpasninger, noe som innebærer at motorene inkluderes i en ISM-gruppe, og endringene anses dermed ikke relevant for overvåkning. EU-typegodkjenning av en motortype eller motorfamilie, som er godkjent i henhold til delegert forordning (EU) 2017/655 før nåværende forordnings ikrafttreden, bør fortsatt være gyldig.
På den bakgrunn bør delegert forordning (EU) 2017/655 endres, og forordningen foreslås endret på fire områder.
For det første endres gjeldende delegert forordning (EU) 2017/655 artikkel 2 nr. 1, ved å vise til at forordningen kommer til anvendelse på overvåkning av utslipp av forurensende gasser og partikler av fastsatte kategorier (nevnt i bokstav a) til h)) som omfattes av utslippstrinn V og som er montert i mobile ikke-veigående maskiner, uavhengig av tidspunkt for EU-typegodkjenning. Videre endres artikkel 3 om prosedyrer for og krav til overvåkning av utslipp fra motorer i bruk. For det tredje foreslås endring i artikkel 3 b, hvor det tilføyes et punkt 3. I punktet fremgår at "EU-typegodkjenninger av en motortype eller en motorfamilie, som er godkjent i henhold til denne forordning før 26. desember 2022, behøver ikke revideres eller utvides som følge av tesning utført i overenstemmelse med vedleggets krav. For det fjernde foreslås vedlegget til delegert forordning (EU) 2017/655 endret som anført i vedlegg til forordning (EU) 2022/2387.
Forordningen trer i kraft i EU på den tjuende dagen etter publisering i EU-tidende.
Merknader
Forordningen er gitt med hjemmel i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1628 artikkel 19 (2), som tillegger Kommisjonen kompetanse til å fastsette delegerte rettsakter om ordninger for utvelgelse av motorer, prøvingsprosedyrer og rapportering av resultater.
Rettslige konsekvenser
Forordningen må implementeres i norsk rett.
Med vedtakelsen av forordning (EU) 2022/2387 foreslås endringer i EØS-henvisningsrekken i forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner (maskinforskriften) ved at forordningen inntas under EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXIV nr.1g, hvor også forordning (EU) 2017/655 er inntatt.
Utfyllende rettsakter som er fastsatt i medhold av forordning (EU) 2016/1628 gjelder som forskrift fra den dag de er inntatt i EØS-avtalen, med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, jf. maskinforskriftens vedlegg XII nr. 1 siste avsnitt. Utfyllende rettsakter til forordning (EU) nr. 2016/1628 – herunder den her omtalte forordningen – skal gjelde som forskrift fra den dag de blir inntatt i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige, som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak, vil ha økonomiske og administrative konsekvenser i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og økt informasjonsbehov om regelverket.
Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk regelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Arbeidstilsynet anser ikke forordningen som kontroversiell.
Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk, som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen anses relevant og akseptabel.
Forordningen medfører behov for endringer i EØS-henvisningsrekken til maskinforskriften.
Endringer i arbeidsmiljøloven og/eller produktkontrolloven anses ikke nødvendig.
Status
Kommisjonsforordning (EU) 2022/992 ble publisert i Official Journal of the European Union 8. desember 2022 og kommer til anvendelse i EU fra 28. desember 2022, jf. artikkel 2.
Forordningen faller inn under EFTAs hurtigprosedyre.
Forordningen kommer først til anvendelse i norsk rett etter implementering, den er foreløpig ikke vedtatt av EØS-komiteen.