VIS-forordningen 2021 om informasjonssystemet for utveksling av opplysninger mellom landene om visa til kortvarig opphold
Avtalegrunnlag
Norsk lov kunngjort 21.6.2024
Tidligere
- Høring om norsk gjennomføring igangsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 7.6.2023 med frist 1.9.2023
- Rapport lagt fram av Kommisjonen 18.1.2024
- Lov- og samtykkeproposisjon fremmet av regjeringen 5.4.2024 med pressemelding
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets Schengen-notat, sist oppdatert 25.6.2019)
Sammendrag av innhold
Visuminformasjonssystemet VIS er en felles database for Schengenlandenes visummyndigheter, der det er obligatorisk å registrere fingeravtrykk, persondata og vedtaksinformasjon av alle som søker visum. Denne informasjonen vil være tilgjengelig neste gang samme person søker visum til et hvilket som helst Schengenland. VIS er også en informasjonskilde for grensekontroll, politikontroll i riket mht. identitet og lovlig opphold, og for asylmyndigheter for å avklare asylsøkers identitet gjennom sjekk av fingeravtrykk mot VIS databasen og derved avklare om søker er kommet på visum og hvilket EU/Schengenland som i så fall har utstedt visumet og derved i utgnagspunktet er ansvarlig for å behandle asylsøknaden (Dublin-ansvar).
VIS er en av flere store databaser som EU/Schengensamarbeidet har utviklet på migrasjonsfeltet og vil nå bli en del av interoperabilitetssystemet som EU/Schengen har jobbet med de senere årene. Med fokus på EU/Schengens indre sikkerhet, var det ønskelig å sikre at alle EU/Schengens informasjonssystemer samkjøres slik at det kan foretas et søk i alle systemer samtidig og få et samlet svar tilbake med relevant informasjon ifht. den søkende myndighets rolle. Det gis ikke tilgang til mer informasjon enn det de ulike myndighetene har i dag, men det blir en forenkling å kunne hente informasjon gjennom ett søk, ifht. dagens situasjon der en myndighet må foreta flere søk i de de ulike databasene.
Formålet med endringsforslaget
Formålet med endringsforslaget er å forenkle visumsøknadsprosedyrene, forenkle og styrke kontroll på yttergrensen og inne på Schengen-terrotoriet. Videre foreslås det at ikke bare informasjon om visumsøkere skal lagres i VIS, men også informasjon om tredjelandsborgere som har oppholdstillatelse i et EU/Schengenland. Dette for å fremme indre sikkerhet i Schengenområdet ved å forenkle informasjonsutveksling mellom medlemslandene om tredjelandsborgere med oppholdstillatelse.Tilleggseffekter er forenklinger for politiets ID-sjekk av tredjelandsborgere og identifiering av savnede personer og offer for menneskehandel. Videre vil de foreslåtte endringene være til hjelp i prosessen med identifikasjon for retur av personene som ikke fyller vilkårene for innreise eller fortsatt opphold i Schengenlandene. De foreslåtte endringene vil gi rettshåndhevende myndigheter tilgang til informasjon ikke bare om visumsøkere, men også om innehavere av oppholdstillatelse - dog fortsatt kun der dette er nødvendig for å forebygge, undersøke eller avdekke alvorlig kriminalitet og terrorisme. Videre er reglene utformet i tråd med personvernsdirektivet og vil sikre høy standard på personvern.
Endringsforslagets 4 hovedelementer
• Kopi av pass skal registreres i VIS sentralt (gjøres ikke i dag)
• Fingeravtrykk skal tas av barn fra 6 års alder (i dag fra 12 års alder)
• Formålet med VIS utvides til å inkludere registrering av oppholdstillatelser (i dag er det informasjonsmangel fordi opphold utover 3 måneder ikke registreres i noen felles EU-base)
• Det blir en automatisert kryss-sjekk av relevante databaser og regler om screening. Dette henger sammen med interoperabilitetsarbeidet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det må vurderes om Utlendingsloven § 102 "Om visuminformasjonssystem (VIS)" må endres.
Økonomiske og administrative konsekvenser
EU/Schengenlandenes felles visumregelverk i "Visa Code", henger tett sammen med det tekniske systemet VIS, som er implementert i det norske visumsystemet NORVIS. Endringer i VIS-forordningen vil innebære behov for tekniske endringer i NORVIS, og foretas med løpende ifht. endringer i visumregelverket. Utgifter til VIS og nødvendige tekniske endringer i NORVIS har vært lagt inn i tidligere års budsjett, og vil fortsette å være en budsjettpost i kommende års budsjett.
Vurdering
Kommisjonen påpeker at omstendighetene rundt visumpolitikken er blitt drastisk endret siden ikrafttredelse av regelverket i Visa Code (2010) og siden utrullingen av VIS som startet i 2011 og var fullført i 2016. EU/Schengenlandene har opplevd både migrasjonskrise og terror. Schengens felles visumpolitikk skal fortsatt være et verktøy for å legge til rette for turisme og forretningsvirksomhet, men må samtidig forhindre sikkerhetsrisiko og fare for irregulær migrasjon.
Forslaget balanserer migrasjons- og sikkerhetshensyn mot økonomiske betraktninger og utenrikspolitiske hensyn. De grunnleggende hensynene bak forslaget er tilretteleggelse for retur av personer uten lovlig opphold og sikring av indre sikkerhet. Forslaget må videre ses i sammenheng med interoperabilitetsforslaget, som innebærer at rette myndigheter gis tilgang til nærmere angitt informasjon fra ulike databaser om tredjelandsborgere som kommer til eller oppholder seg i et Schengenland. Dette er i tråd med norske interesser.
Den største endringen i VIS er å inkludere informasjon om oppholdstilatelser (i dag registreres kun informasjon om visumopphold, dvs. opphold på inntil 3 mnd). Med opptak av fingervatrykk fra 6 år og kopiering av pass, vil forslaget samlet sett tett dagens informasjonsgap samt bedre forebygge menenskehandel med barn. Forslaget innebærer forenklinger for returarbeidet, og forbedre migrasjon, sikkerhet og grensekontrollarbeidet. Forslaget legger stor vekt på personvern, og omfattes av EUs General Data Protection Regulation (GDPR) som trådte i kraft 25. mai 2018.
Status
Endringsforslaget til VIS, har vært behandlet i rådsarbeidsgruppen Visa Working Party, og det påtroppende finske formannskapet planlegger å starte triologforhandlinger med Det Europeiske Parlamentet høsten 2019.