Schengen-informasjonssystemet (SIS II) for grensekontroll
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1861 av 28. november 2018 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem (SIS) på området inn- og utreisekontroll, om endringer i konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen og om endring og oppheving av forordning (EU) nr. 1987/2006
Regulation (EU) 2018/1861 of the European Parliament and of the Council of 28 November 2018 on the establishment, operation and use of the Schengen Information System (SIS) in the field of border checks, and amending the Convention implementing the Schengen Agreement, and repealing Regulation (EC) No 1987/2006
Avtalegrunnlag
Schengen-avtalen
Høring om forslag til endringer i utlendingsregelverket igangsatt av Justisdepartementet 27.2.2023
Denne og to andre forordninger utvider anvendelsesområdet for Schengen-informasjonssystemet (SIS II) i kampen mot terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet og ulovlig migrasjon. SIS omfatter i dag 29 europeiske land, inkludert Norge. De tre rettsaktene omhandler SIS II til bruk for henholdsvis grensekontroll (dette faktaarket), bekjempelse av kriminaliet og retur av personer med ulovlig opphold.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets Schengen-notat, sist oppdatert 1.11.2017)
Sammendrag av innhold
Foreslåtte rettsakt er en av tre foreslåtte rettsakter som vil innebære en videreutvikling av Schengen-informasjonssystem (SIS). Det vises til Schengen-notat om bruk av Schengen-informasjonssystem (SIS) innen politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker hvor det gis en omtale av felleselementer i de tre forslagene til rettsakter.
Formålet med foreslåtte rettsakt er å videreutvikle eksisterende rettsakt for bruk av SIS innen grensekontroll.
Dagens regler om grensekontroll etablerer rutiner for utveksling av opplysninger i tilfelle tredjelandsborgeres innreise til - og opphold i - Schengen-området skal nektes.
Forslaget til ny rettsakt om grensekontroll viderefører dette formålet. Endringene som foreslås retter seg i stor grad mot type opplysninger som kan registreres, jf. Schengen-notatet om politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker. I tillegg er det foreslått at alle innreiseforbud skal registreres i SIS. I dag er dette frivillig. Norge registrerer allerede slike innreiseforbud i dag. I forslaget legges det opp til at innreiseforbudet først skal registreres når en person forlater Schengen-området.
Videre tar forslaget sikte på å videreføre konsultasjonsprosedyrer som er nedfelt i dagens rettsakt i tilfelle hvor en person som er registrert med innreiseforbud enten har eller vurderes for oppholdstillatelse i et annet land.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forslaget til utvikling av SIS på dette området vil antakelig ikke medføre behov for endringer i norsk regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dette utkastet til rettsakt vil antakelig ha begrensede administrative og økonomiske konsekvenser.
Vurdering
På generelt grunnlag bør det kunne gis støtte til utkastet til rettsakt.
Norge bør gi støtte til forslaget om at alle innreiseforbud skal registreres i SIS. Det kan imidlertid være grunner til at innreiseforbud også bør kunne registreres før en person har forlatt Schengen-området. I en del tilfeller vil en person som har fått innreiseforbud ha ukjent oppholdssted og det vil være uklart om vedkommende har forlatt Schengen-området frivillig eller har unndratt seg pålegget om utreise. For begge disse tilfellene bør det være mulig å registrere innreiseforbudet.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.
Status
Forslaget forhandles for tiden i fellesorgan under rådsarbeidsgruppen og på justisrådsnivå.
Sammendrag av innhold
Foreslåtte rettsakt er en av tre foreslåtte rettsakter som vil innebære en videreutvikling av Schengen-informasjonssystem (SIS). Det vises til Schengen-notat om bruk av Schengen-informasjonssystem (SIS) innen politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker hvor det gis en omtale av felleselementer i de tre forslagene til rettsakter.
Formålet med foreslåtte rettsakt er å videreutvikle eksisterende rettsakt for bruk av SIS innen grensekontroll.
Dagens regler om grensekontroll etablerer rutiner for utveksling av opplysninger i tilfelle tredjelandsborgeres innreise til - og opphold i - Schengen-området skal nektes.
Forslaget til ny rettsakt om grensekontroll viderefører dette formålet. Endringene som foreslås retter seg i stor grad mot type opplysninger som kan registreres, jf. Schengen-notatet om politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker. I tillegg er det foreslått at alle innreiseforbud skal registreres i SIS. I dag er dette frivillig. Norge registrerer allerede slike innreiseforbud i dag. I forslaget legges det opp til at innreiseforbudet først skal registreres når en person forlater Schengen-området.
Videre tar forslaget sikte på å videreføre konsultasjonsprosedyrer som er nedfelt i dagens rettsakt i tilfelle hvor en person som er registrert med innreiseforbud enten har eller vurderes for oppholdstillatelse i et annet land.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forslaget til utvikling av SIS på dette området vil antakelig ikke medføre behov for endringer i norsk regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dette utkastet til rettsakt vil antakelig ha begrensede administrative og økonomiske konsekvenser.
Vurdering
På generelt grunnlag bør det kunne gis støtte til utkastet til rettsakt.
Norge bør gi støtte til forslaget om at alle innreiseforbud skal registreres i SIS. Det kan imidlertid være grunner til at innreiseforbud også bør kunne registreres før en person har forlatt Schengen-området. I en del tilfeller vil en person som har fått innreiseforbud ha ukjent oppholdssted og det vil være uklart om vedkommende har forlatt Schengen-området frivillig eller har unndratt seg pålegget om utreise. For begge disse tilfellene bør det være mulig å registrere innreiseforbudet.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.
Status
Forslaget forhandles for tiden i fellesorgan under rådsarbeidsgruppen og på justisrådsnivå.
Avtalegrunnlag
Schengen-avtalen