BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.5.2020)

Sammendrag av innhold
Verdipapirforetak er i dag underlagt kapitalkravsforordningen (CRR) og kapitalkravsdirektivet (CRD IV), om tilsynsmessige rammer for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i forhold til blant annet kapital- og likviditetskrav, krav til ledelse og styring av foretaket (governance) og godtgjørelse. For å styrke kapitalmarkedsunionen (CMU), har EU vedtatt en ny forordning og et nytt direktiv som inneholder særlige regler for verdipapirforetakene - forordning (EU) 2019/2033 og direktiv (EU) 2019/2034 om krav til og tilsyn med verdipapirforetak (Investment Firm Regulation/Directive - IFR/IFD). Reglene er i større grad enn CRR/CRD IV tilpasset foretakenes ulike forretningsmodeller og dertil hørende risikoer.

IFR/IFD deler verdipapirforetakene inn i tre grupper:

- Gruppe 1: Store og systemviktige verdipapirforetak

- Gruppe 2: Større men ikke-systemviktige verdipapirforetak

- Gruppe 3: Små og enkle verdipapirforetak

Gruppe 1-foretakene skal fortsatt være omfattet av CRR/CRD IV. Gruppe 1-foretak er foretak som utfører visse banklignende aktiviteter (slik som handel for egen regning og fulltegningsgaranti), og som har aktiva for over 30 milliarder EUR. Det er per i dag ingen norske verdipapirforetak som vil bli klassifisert som gruppe 1-foretak. Det nye substansielle i IFR/IFD hva gjelder norske forhold, handler dermed om gruppe 2- og gruppe 3-foretakene. De viktigste elementene er:

1) Mer egnede, proporsjonale og risikofølsomme krav til kapital og likviditet, samt til ledelse og styring (governance) og godtgjørelse, hvor særlig gruppe 3-foretakene underlegges enklere krav.

2) Endring av bestemmelsene i MiFIR om likeverdighetsbeslutninger av tredjestaters tilsynsmessige rammer og rammer for god forretningsskikk, slik at likeverdighetsbeslutningen ikke kun omfatter rammene fastsatt i MiFIR/MiFID II og CRD IV, men også rammene fastsatt i IFR/IFD og i CRR.

3) Strømlinjede beføyelser for nasjonale tilsynsmyndigheter, for å sikre korrekt tilsyn med forretningsmodeller og -praksis samt tilknyttede risikoer, for å oppnå harmonisert tilsyn innenfor EØS og for å unngå at verdipapirforetak velger å etablere seg i en gitt EØS-stat for å oppnå lovgivningsmessige fordeler.

Nærmere om direktivet

Direktivet regulerer krav til verdipapirforetakenes startkapital. Videre omfatter direktivet forpliktelser for verdipapirforetak til å vurdere og opprettholde et kapitalgrunnlag som er passende til å dekke foretakets risikoer, og som også er i overensstemmelse med foretakets kunders interesser. Direktivet inneholder også beføyelser for tilsynsmyndighetene til å fastsette et høyere krav til kapitalgrunnlaget enn reglene for øvrig tilsier.

Direktivet inneholder regler om utpeking av tilsynsmyndigheter, samarbeid mellom tilsynsmyndigheter i hjemstat og vertsstat ved grensekryssende virksomhet, utveksling av opplysninger mellom tilsynsmyndigheter og taushetsplikt, samt sanksjoner og undersøkelsesbeføyelser m.v. Direktivet inneholder også krav til verdipapirforetakets ledelse og styring (governance), samt regler om godtgjørelse og konserntilsyn, herunder etablering av tilsynskollegier i grensekryssende konsernforhold.

Virkeområde

Direktivet gjelder for verdipapirforetak, med unntak av gruppe 1-foretak, som fortsatt skal være omfattet av CRR/CRD IV. Direktivet endrer CRD IV, slik at gruppe 1-foretak skal søke om tillatelse som kredittinstitusjon etter CRD IV. Reglene om ledelse og styring (governance) samt godtgjørelse gjelder ikke for gruppe 3-foretak, som heretter kun vil være omfattet av kravene til governance i MiFID II.

Tilsynsmyndighetens funksjoner, forpliktelser og beføyelser

Det skal utpekes en eller flere tilsynsmyndigheter til å utføre de funksjoner og oppfylle de forpliktelser som er nedfelt i direktivet. Den eller de utpekte tilsynsmyndighetene skal som i CRD IV ha nødvendige beføyelser, ekspertise, ressurser og uavhengighet til å føre tilsyn, gjennomføre undersøkelser og iverksette sanksjoner. 

På samme måte som etter CRD IV, er verdipapirforetakene forpliktet til å gi tilsynsmyndighetene de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndighetene kan vurdere hvordan verdipapirforetakene oppfyller regelverket. Sanksjonsmulighetene skal være effektive, proporsjonale og preventive. Nasjonale myndigheter kan velge å ikke innføre administrative sanksjoner dersom overtredelsene er underlagt strafferettslige sanksjoner. På samme måte som etter CRD IV, skal tilsynsmyndighetene offentliggjøre pålagte sanksjoner på sine hjemmesider, samt rapportere sanksjonene til EBA. 

Videre inneholder direktivet regler om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter ved grensekryssende virksomhet, herunder om tvisteløsning ved EBA i tilfeller av uenighet mellom tilsynsmyndigheter. Direktivet inneholder også regler om utveksling av informasjon med tredjestatsmyndigheter og regler om taushetsplikt.

Verdipapirforetakets revisor pålegges meldeplikt overfor tilsynsmyndighetene. 

Startkapitalkravet

På samme måte som etter CRD IV, skal startkapitalkravet avhenge av hvilke investeringstjenester foretaket skal yte. For verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenestene egenhandel, plassering med fulltegningsgaranti, drift av multilateral handelsfasilitet (MHF) eller organisert handelsfasilitet (OHF), økes gjeldende startkapitalkrav fra 730.000 EUR til 750.000 EUR. For verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenestene ordreformidling, ordreutførelse, porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller plassering uten fulltegningsgaranti, og som ikke håndterer kundemidler, økes gjeldende startkapitalkrav fra 50.000 EUR til 75.000 EUR. Startkapitalkravet for øvrige verdipapirforetak økes fra 125.000 EUR til 150.000 EUR.

Tilstrekkelig kapitalbehov mv.

Verdipapirforetak skal sikre at de har tilstrekkelige strategier og prosedyrer for løpende vurdering og opprettholdelse av kapitalgrunnlaget. Strategiene og prosedyrene skal undergis regelmessig intern kontroll for å sikre at de fortsetter å være tilstrekkelige og står i rimelig forhold til foretakets forretningsmodell. Tilsynsmyndighetene kan fastsette et høyere kapitalkrav, dersom visse betingelser er oppfylt.

Ledelse og styring (governance)

Reglene om ledelse og styring (governance) samt godtgjørelse, gjelder gruppe 2-foretakene. Disse foretakene skal ha effektiv virksomhetsstyring, som er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til aktiviteten i foretaket og omfanget og kompleksiteten av foretakets forretningsmodell og dertil knyttede risikoer.

Direktivet omfatter også et nytt krav om at verdipapirforetak skal ha tilstrekkelige prosedyrer mv. for å identifisere, gjøre opp, forvalte og overvåke de bakenforliggende faktorer til oppgjør av det nye K-faktorkravet (jf. IFR), samt likviditetsrisiko. Videre fastsettes krav om offentliggjøring av visse opplysninger om gruppe 2-foretakets tilstedeværelse gjennom filial eller finansielt datterselskap i og utenfor EØS.

Det stilles krav til gruppe 2-foretakenes lønnspolitikk, variabel godtgjørelse og godtgjørelsesutvalg.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, vil reglene gjennomføres i norsk rett ved nasjonale bestemmelser i lov eller forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivet antas å minske de administrative byrder for de fleste verdipapirforetak i Norge. Direktivet antas videre å bidra til å bedre investorenes tilgang til nye investeringsmuligheter og måter å risikostyre på, uten å bringe den finansielle stabilitet i fare. Til slutt antas direktivet å gi bedre forretningsvilkår for innovative verdipapirforetak som søker vekst gjennom digitalisering.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Direktivet antas ikke å være i konflikt med norske interesser eller andre internasjonale forpliktelser.

Direktivet gir bindende tvisteløsningsmyndighet til EBA overfor nasjonal tilsynsmyndighet som utgjør en horisontal utfordring. Det er til vurdering hvorvidt det er behov for å tilpasse dette hva gjelder EFTA-landene når rettsakten innlemmes i EØS-avtalen.

Status
Direktivet er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet, og er til vurdering i EFTA-statene for eventuell inkorporering i EØS-avtalen.