BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.11.2017)

Direktivet regulerer i utgangspunktet alle forvaltere av alternative investeringsfond (Alternative Investment Fund Managers - AIFM). ”Alternative investeringsfond” er fond som ikke er regulert av UCITS-direktivet. Dette inkluderer hedgefond, private equity, eiendomsfond, varefond, infrastrukturfond og andre fond (åpne eller lukkede fond). Forvaltere av slike alternative investeringsfond skal som utgangspunkt etter direktivet ha tillatelse. For forvaltere som forvalter fond under følgende beløpsgrenser, vil det imidlertid kun være krav til registrering hos tilsynsmyndighetene:

1) AIFM som forvalter fond med samlet kapital (inkludert gearet kapital) på mer enn 100 millioner euro.

2) For AIFM som kun forvalter fond som ikke er gearet, og som ikke har innløsningsrett i 5 år etter fondets etablering, økes grensen for samlet forvaltningskapital for å omfattes av direktivet til 500 millioner euro.

Hensikten med beløpsgrensene er at øvrige krav i direktivet kun skal gjelde de fond som antas å kunne ha innvirkning på finansiell stabilitet.

Direktivet fastslår at den som forvalter alternative investeringsfond over de gitte beløpsgrenser skal ha tillatelse fra offentlig myndighet. Direktivet fastsetter også regler for tilsyn. Direktivet regulerer ikke fondene som sådan. I direktivet er det blant annet regler om at ledelsen hos forvalteren må dokumentere at de er egnet til å forvalte den aktuelle type fond, fondene må ha depotmottaker, det stilles krav til uavhengig verdivurdering av fondenes eiendeler, opplysningsplikt til fondenes investorer, krav om rapportering til Finanstilsynet m.m. Det er videre regler om kapitalkrav for forvalteren, krav til organisering av virksomheten, operasjonell risiko, regler om interessekonflikter mv.

Tillatelse som AIFM gir etter direktivet rett til å markedsføre fondene også på tvers av landegrensene i EU (”European Passport”). 

Status
Direktivet ble endelig vedtatt i EU 8. juni 2011, og trådte i kraft 22. juli 2013.

Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 30. september 2016.

Direktivet er gjennomført i norsk rett i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond og forskrift 26. juni 2014 nr. 877 til lov om forvaltning av alternative investeringsfond.