Europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon: utfyllende bestemmelser om termineringspriser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/654 av 18. desember 2020 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 ved å fastsette en felles unionsdekkende maksimumstakst for taleanropterminering i henholdsvis mobilnettet og fastnettet
Commission Delegated Regulation (EU) 2021/654 of 18 December 2020 supplementing Directive (EU) 2018/1972 of the European Parliament and of the Council by setting a single maximum Union-wide mobile voice termination rate and a single maximum Union-wide fixed voice termination rate
EØS-komitebeslutning 9.12.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.8.2022)
Sammendrag av innhold
Delegert kommisjonsforordning fastsetter en felles maksimal EU-termineringspris for taleanrop i mobilnett og en felles maksimal EU-termineringspris for taleanrop i fastnett, som vil gjelde for enhver tilbyder av terminering av taleanrop i fastnett og i mobilnett i EØS. Termineringspriser for taleanrop tilsvarer grossistprisene tilbydere av elektronisk kommunikasjon krever av hverandre for terminering av taleanrop (avslutte en samtale) i sine respektive nett.
Det følger av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 av 11. desember 2018 om fastsettelse av et europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon (Ekomdirektivet) artikkel 75 at Kommisjonen innen 31. desember 2020 skal fastsette en delegert rettsakt som fastsetter en slik felles maksimal EU-termineringspris for taleanrop i både fast- og mobilnett.
Formålet med rettsakten er å oppnå full harmonisering av termineringspriser for taleanrop i fastnett i mobilnett. Dette vil styrke utviklingen av det indre marked og bidra til å redusere handelsbarrierer mellom medlemsstatene betydelig. Nasjonale reguleringsmyndigheter vil ikke lenger ha kompetanse til å regulere termineringsprisene for disse tjenestene ettersom reguleringen vil foregå på EU-nivå. Forordningen vil reduserte de administrative kostnadene for nasjonale reguleringsmyndigheter betydelig, da de ikke lenger vil måtte utvikle kostbare kostnadsmodeller og oppdatere disse for å fastsette de effektive termineringsprisene.
Termineringspriser har vært regulert i EØS i nærmere 20 år. Markedene for mobil- og fastnetterminering har vært en del av anbefalingen om relevante markeder som kvalifiserer for forhåndsregulering siden 2003, og har også vært en del av etterfølgende anbefalinger i 2007 og 2014. I den siste anbefalingen om relevante markeder fra desember 2020 er markedene for terminering ikke inkludert i listen over forhåndsdefinerte markeder ettersom en regulering på EU-nivå forventes å begrense mobil- og fastnettilbydernes mulighet til å sette altfor høye termineringspriser. I 2009 vedtok kommisjonen en anbefaling om termineringspriser som oppstiller en felles metode for å beregne kostnadsbaserte termineringspriser.
Nærmere om innholdet
De maksimale termineringsprisene er beregnet i tråd med prinsippene som følger av Ekomdirektivet artikkel 75 og vedlegg III. To kostnadsmodeller er utarbeidet, én for terminering i mobilnett og én for terminering i fastnett. Norge har i likhet med medlemstatene bidratt med kostnadstall. Prisene i kostnadsmodellene skal dekke kostnadene til en effektiv tilbyder. Kun merkostnader forbundet med å tilby terminering av taleanrop på grossistnivå, eller de trafikkrelaterte kostnadene, er omfattet.
Av artikkel 4 fremgår det at maksimal termineringspris for mobilnett skal være 0,20 euro cent per minutt. Ettersom gjeldende termineringspriser for mobil i medlemsstatene i gjennomsnitt er betydelig høyere enn den kostnadseffektive prisen, inneholder forordningen en treårig glidebane (2021-2023) for å sikre en gradvis overgang til kostnadseffektivt nivå. For terminering i mobilnett er det fastsatt følgende glidebane for medlemslandene:
• EUR 0,7 cent per minutt fra 2 måneder etter at rettsakten trer i kraft.
• EUR 0,55 cent per minutt fra 1. januar 2022.
• EUR 0,4 cent per minutt fra 1. januar 2023.
• EUR 0,2 cent per minutt fra 1. januar 2024.
Unntak fra glidebanen vil gjelde for land hvor gjeldene termineringspris allerede er lavere enn den foreslåtte glidebanen og er nær maksimal EU-termineringspris. Det fremgår av forordningen hvilke land dette gjelder og hvilke priser som skal gjelde for de respektive landene. For land hvor termineringsprisen allerede er lavere enn den maksimal EU-termineringsprisen, skal dagens termineringspris videreføres inntil det året hvor maksimal EU-termineringspris er på nivå med eller lavere enn gjeldene termineringspris i det landet det gjelder. Fra og med 2024 skal den maksimale termineringsprisen på 0,20 euro cent gjelde i alle medlemsland.
Av artikkel 5 fremgår det at maksimal EU-termineringspris for fastnett skal være 0,07 euro cent per minutt. Ettersom forskjellen mellom gjennomsnittet av dagens termineringspriser for fastnett i EU og maksimal EU-termineringspris er mye lavere enn for mobil, anses det ikke som nødvendig med en glidebane. Enkelte navngitte land gis likevel en overgangsperiode på ett år til å nå maksimal EU-termineringspris. I overgangsåret 2021 skal gjeldende termineringspriser reduseres med 20 prosent dersom de er over 0,07 euro cent per minutt. For medlemsland som allerede har lavere regulerte priser enn maksimalprisen, eller hvor en reduksjon på 20 prosent av gjeldende termineringspriser resulterer i en termineringspris lik eller lavere enn det regulerte pristaket, blir det ingen overgangsperiode.
De maksimale EU-termineringsprisene som fremgår av artikkel 4 og 5 skal gjelde for anrop som originerer og terminerer i EØS og gjelder som utgangspunkt ikke for samtaler som originerer utenfor EØS, for eksempel i et tredjeland. Det gjøres imidlertid unntak dersom tilbyder av terminering i et tredjeland anvender termineringspriser for anrop som originerer i EØS som er på nivå med eller lavere enn maksimal EU-termineringspris som følger av denne forordningen, eller dersom det fastslås at termineringsprisene for slike anrop i et tredjeland er regulert i tråd med prinsippene som fremgår av artikkel 75 i Ekomdirektivet, og dette landet blir ført opp på listen i vedlegget til forordningen (foreløpig er vedlegget tomt).
Rettsakten gjelder for enhver termineringstjeneste, fast eller mobil, til nummer i den nasjonale eller internasjonal nummerplan, og uavhengig av hvilken teknologi (2G, 3G, 4G, 5G og eller Wi-Fi) som benyttes. Maskin til maskin (M2M) er ikke omfattet.
De maksimale EU-termineringsprisene trer i kraft to måneder etter at rettsakten trer i kraft.
Kommisjonen skal revidere den delegerte rettsakten hvert femte år og vurdere om det fortsatt er nødvendig å fastsette felles maksimale EU-termineringspriser for taleanrop.
Merknader
Det rettslige grunnlaget for direktivet er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).
Rettslige konsekvenser
Forordningen er nært knyttet til Ekomdirektivet og gjennomfører artikkel 75 i direktivet. Forordningen kan ikke tre i kraft før Ekomdirektivet er en del av EØS-avtalen. Norge forbereder gjennomføring av Ekomdirektivet i EØS-avtalen og norsk rett. Ettersom denne forordningen gjennomfører en bestemmelse i ekomkodeksen og det er nødvendig med en lovendring for å gjennomføre sistnevnte, vil det bli tatt artikkel 103 forbehold ved innlemming av kommisjonsforordningen i EØS-avtalen.
Det vil videre trolig være behov for norsk tilpasningtekst ettersom gjeldende termineringspris i mobinett i Norge allerede er lavere en prisene som fremgår av forslag til forordning og det ikke lenger vil være anledning til å regulere termineringprisene nasjonalt etter at forordningen er vedtatt. Inntil termineringsprisen i EU er lavere enn gjeldende termineringspris i Norge og EU-termineringsprisen også vil gjelde for Norge, vil det måtte fremgå av tilpasningsteksten hvilken termineringspris som skal være gjeldende for tilbydere av terminering i norske mobilnett. Av forslag til forordning artikkel 4 nummer 3, 4 og 5 fremgår de konkrete termineringsprisene som skal gjelde for medlemsstatene som allerede har termineringspriser som er lavere enn de maksimale EU-termingeringsprisene som fremgår av glidebanen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
En eventuell gjennomføring av forordningen i norsk rett vil trolig innebære reduserte økonomiske og administrative konsekvenser for Nkom ettersom Nkom ikke lenger vil ha behov for å vedlikeholde og oppdatere dagens to LRIC-modeller som inntil nå har vært benyttet for å beregne kostnadene for terminering av tale i henholdsvis mobil- og fastnett. For tilbydere av terminering i mobilnett vil en eventuell nasjonal gjennomføring av forordningen innebære at gjeldende maksimalpriser videreføres inntil videre ettersom maksimalprisene som følger av Nkoms vedtak 27. november 2017 er lavere enn EUs glidebane frem til 1. januar 2024. For tilbydere av terminering i fastnett vil en eventuell nasjonal gjennomføring av forordningen innebære nye maksimalpriser for terminering som er høyere enn maksimalprisene som følger av Nkoms vedtak 19. mars 2019.
Når reguleringen trer i kraft for EUs medlemsland, vil EUs maksimalpris også gjelde for samtaler som origineres fra norske nummer og termineres til nummer i EUs medlemsland, forutsatt at maksimal termineringspris i Norge er lavere enn maksimalprisen i det aktuelle landet. For terminering i mobilnett vil denne forutsetningen være oppfylt i de aller fleste tilfeller frem til 1. januar 2024. Det vil antakelig kun være Sverige og Kypros som har lavere maksimalpris enn i Norge frem til dette tidspunktet, og det er således ingen regulert maksimalpris for terminering av samtaler fra norske nummer til nummer i disse landene. For fastnett er forutsetningen oppfylt og tilbydere i EUs medlemsland kan ikke kreve høyere termineringspris for samtaler fra norske nummer enn maksimal EU-termineringspris. Norske tilbydere av terminering i fast- og mobilnett er bundet av pristakene i nasjonale markedsvedtak for terminering av samtaler fra EØS frem til nasjonal gjennomføring av forordningen.
Sakkyndige instansers merknader
EØS-foreløpig posisjonsnotat ble behandlet i møte i SU kommunikasjoner 15. februar 2021. EØS-foreløpig posisjonsnotat ble godkjent ved skriftlig klarering i SU kommunikasjoner 26. april 2021.
Konklusjonen
Delegert kommisjonsforordning anses EØS-relevant og akseptable, og anbefales innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XI. Det vil trolig være behov for norsk tilpasningstekst slik at termineringsprisen i mobilnett i Norge fortsatt vil være regulert i overgangsperioden inntil termineringsprisen i EU er lavere enn gjeldende termineringspris i Norge og EU-termineringsprisen også vil gjelde for Norge.
Vurdering
Nkom fattet vedtak 27. november 2017 om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett. I Nkoms gjeldende vedtak for terminering av tale i mobilnett ble maksimal termineringspris fastsatt til 3,2 øre per minutt (ca 0,032 euro cent) fra 1. januar 2020. Denne maksimalprisen gjelder frem til nytt vedtak om prisregulering er fattet, eventuelt at prisreguleringen oppheves og erstattes av EUs termineringspris fra 1. januar 2024. Norske mobiltermineringspriser er allerede lavere enn maksimalprisene som fremgår av delegert kommisjonsforordning. Nkom sendte 5. november 2020 brev til norske tilbyder av terminiering i mobilnett og opplyste om at gjeldende vedtak for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett, herunder pristaket på 3,2 øre per minutt, videreføres inntil videre.
Regulering av terminering i fastnett ble fastsatt i Nkoms vedtak 19. mars 2019. Gjeldende maksimalpris er 0,4 øre per minutt (ca. 0,04 euro cent) og er dermed lavere enn den regulerte maksimalprisen som følger av kommisjonsforordningen. Gjeldende maksimalpris i Norge videreføres dermed inntil videre og vil bli erstattet av EUs pristak når dette er gjennomført nasjonalt.
Status
Den delegerte kommisjonsforordningen ble vedtatt av kommisjonen 18. desember 2020. Rettsakten vil likevel tidligst tre i kraft 1. juli 2021. Parlamentet har i henhold til prosedyrene for delegerte rettsakter, utvidet perioden for å granske rettsakten med ytterligere to måneder. I motsetning til for gjennomføringsrettsakter hvor medlemsstatene avgir en formell uttalelse gjennom COCOM før kommisjonen vedtar rettsakten, er delegerte rettsakter underlagt en tomåneders granskningsperiode i etterkant av vedtakelsen. Både parlamentet og rådet kan utvide perioden med ytterligere to måneder.
Utkast til kommisjonsforordning er for tiden til vurdering i EØS/EFTA-landene.
Sammendrag av innhold
Delegert kommisjonsforordning fastsetter en felles maksimal EU-termineringspris for taleanrop i mobilnett og en felles maksimal EU-termineringspris for taleanrop i fastnett, som vil gjelde for enhver tilbyder av terminering av taleanrop i fastnett og i mobilnett i EØS. Termineringspriser for taleanrop tilsvarer grossistprisene tilbydere av elektronisk kommunikasjon krever av hverandre for terminering av taleanrop (avslutte en samtale) i sine respektive nett.
Det følger av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1972 av 11. desember 2018 om fastsettelse av et europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon (Ekomdirektivet) artikkel 75 at Kommisjonen innen 31. desember 2020 skal fastsette en delegert rettsakt som fastsetter en slik felles maksimal EU-termineringspris for taleanrop i både fast- og mobilnett.
Formålet med rettsakten er å oppnå full harmonisering av termineringspriser for taleanrop i fastnett i mobilnett. Dette vil styrke utviklingen av det indre marked og bidra til å redusere handelsbarrierer mellom medlemsstatene betydelig. Nasjonale reguleringsmyndigheter vil ikke lenger ha kompetanse til å regulere termineringsprisene for disse tjenestene ettersom reguleringen vil foregå på EU-nivå. Forordningen vil reduserte de administrative kostnadene for nasjonale reguleringsmyndigheter betydelig, da de ikke lenger vil måtte utvikle kostbare kostnadsmodeller og oppdatere disse for å fastsette de effektive termineringsprisene.
Termineringspriser har vært regulert i EØS i nærmere 20 år. Markedene for mobil- og fastnetterminering har vært en del av anbefalingen om relevante markeder som kvalifiserer for forhåndsregulering siden 2003, og har også vært en del av etterfølgende anbefalinger i 2007 og 2014. I den siste anbefalingen om relevante markeder fra desember 2020 er markedene for terminering ikke inkludert i listen over forhåndsdefinerte markeder ettersom en regulering på EU-nivå forventes å begrense mobil- og fastnettilbydernes mulighet til å sette altfor høye termineringspriser. I 2009 vedtok kommisjonen en anbefaling om termineringspriser som oppstiller en felles metode for å beregne kostnadsbaserte termineringspriser.
Nærmere om innholdet
De maksimale termineringsprisene er beregnet i tråd med prinsippene som følger av Ekomdirektivet artikkel 75 og vedlegg III. To kostnadsmodeller er utarbeidet, én for terminering i mobilnett og én for terminering i fastnett. Norge har i likhet med medlemstatene bidratt med kostnadstall. Prisene i kostnadsmodellene skal dekke kostnadene til en effektiv tilbyder. Kun merkostnader forbundet med å tilby terminering av taleanrop på grossistnivå, eller de trafikkrelaterte kostnadene, er omfattet.
Av artikkel 4 fremgår det at maksimal termineringspris for mobilnett skal være 0,20 euro cent per minutt. Ettersom gjeldende termineringspriser for mobil i medlemsstatene i gjennomsnitt er betydelig høyere enn den kostnadseffektive prisen, inneholder forordningen en treårig glidebane (2021-2023) for å sikre en gradvis overgang til kostnadseffektivt nivå. For terminering i mobilnett er det fastsatt følgende glidebane for medlemslandene:
• EUR 0,7 cent per minutt fra 2 måneder etter at rettsakten trer i kraft.
• EUR 0,55 cent per minutt fra 1. januar 2022.
• EUR 0,4 cent per minutt fra 1. januar 2023.
• EUR 0,2 cent per minutt fra 1. januar 2024.
Unntak fra glidebanen vil gjelde for land hvor gjeldene termineringspris allerede er lavere enn den foreslåtte glidebanen og er nær maksimal EU-termineringspris. Det fremgår av forordningen hvilke land dette gjelder og hvilke priser som skal gjelde for de respektive landene. For land hvor termineringsprisen allerede er lavere enn den maksimal EU-termineringsprisen, skal dagens termineringspris videreføres inntil det året hvor maksimal EU-termineringspris er på nivå med eller lavere enn gjeldene termineringspris i det landet det gjelder. Fra og med 2024 skal den maksimale termineringsprisen på 0,20 euro cent gjelde i alle medlemsland.
Av artikkel 5 fremgår det at maksimal EU-termineringspris for fastnett skal være 0,07 euro cent per minutt. Ettersom forskjellen mellom gjennomsnittet av dagens termineringspriser for fastnett i EU og maksimal EU-termineringspris er mye lavere enn for mobil, anses det ikke som nødvendig med en glidebane. Enkelte navngitte land gis likevel en overgangsperiode på ett år til å nå maksimal EU-termineringspris. I overgangsåret 2021 skal gjeldende termineringspriser reduseres med 20 prosent dersom de er over 0,07 euro cent per minutt. For medlemsland som allerede har lavere regulerte priser enn maksimalprisen, eller hvor en reduksjon på 20 prosent av gjeldende termineringspriser resulterer i en termineringspris lik eller lavere enn det regulerte pristaket, blir det ingen overgangsperiode.
De maksimale EU-termineringsprisene som fremgår av artikkel 4 og 5 skal gjelde for anrop som originerer og terminerer i EØS og gjelder som utgangspunkt ikke for samtaler som originerer utenfor EØS, for eksempel i et tredjeland. Det gjøres imidlertid unntak dersom tilbyder av terminering i et tredjeland anvender termineringspriser for anrop som originerer i EØS som er på nivå med eller lavere enn maksimal EU-termineringspris som følger av denne forordningen, eller dersom det fastslås at termineringsprisene for slike anrop i et tredjeland er regulert i tråd med prinsippene som fremgår av artikkel 75 i Ekomdirektivet, og dette landet blir ført opp på listen i vedlegget til forordningen (foreløpig er vedlegget tomt).
Rettsakten gjelder for enhver termineringstjeneste, fast eller mobil, til nummer i den nasjonale eller internasjonal nummerplan, og uavhengig av hvilken teknologi (2G, 3G, 4G, 5G og eller Wi-Fi) som benyttes. Maskin til maskin (M2M) er ikke omfattet.
De maksimale EU-termineringsprisene trer i kraft to måneder etter at rettsakten trer i kraft.
Kommisjonen skal revidere den delegerte rettsakten hvert femte år og vurdere om det fortsatt er nødvendig å fastsette felles maksimale EU-termineringspriser for taleanrop.
Merknader
Det rettslige grunnlaget for direktivet er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).
Rettslige konsekvenser
Forordningen er nært knyttet til Ekomdirektivet og gjennomfører artikkel 75 i direktivet. Forordningen kan ikke tre i kraft før Ekomdirektivet er en del av EØS-avtalen. Norge forbereder gjennomføring av Ekomdirektivet i EØS-avtalen og norsk rett. Ettersom denne forordningen gjennomfører en bestemmelse i ekomkodeksen og det er nødvendig med en lovendring for å gjennomføre sistnevnte, vil det bli tatt artikkel 103 forbehold ved innlemming av kommisjonsforordningen i EØS-avtalen.
Det vil videre trolig være behov for norsk tilpasningtekst ettersom gjeldende termineringspris i mobinett i Norge allerede er lavere en prisene som fremgår av forslag til forordning og det ikke lenger vil være anledning til å regulere termineringprisene nasjonalt etter at forordningen er vedtatt. Inntil termineringsprisen i EU er lavere enn gjeldende termineringspris i Norge og EU-termineringsprisen også vil gjelde for Norge, vil det måtte fremgå av tilpasningsteksten hvilken termineringspris som skal være gjeldende for tilbydere av terminering i norske mobilnett. Av forslag til forordning artikkel 4 nummer 3, 4 og 5 fremgår de konkrete termineringsprisene som skal gjelde for medlemsstatene som allerede har termineringspriser som er lavere enn de maksimale EU-termingeringsprisene som fremgår av glidebanen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
En eventuell gjennomføring av forordningen i norsk rett vil trolig innebære reduserte økonomiske og administrative konsekvenser for Nkom ettersom Nkom ikke lenger vil ha behov for å vedlikeholde og oppdatere dagens to LRIC-modeller som inntil nå har vært benyttet for å beregne kostnadene for terminering av tale i henholdsvis mobil- og fastnett. For tilbydere av terminering i mobilnett vil en eventuell nasjonal gjennomføring av forordningen innebære at gjeldende maksimalpriser videreføres inntil videre ettersom maksimalprisene som følger av Nkoms vedtak 27. november 2017 er lavere enn EUs glidebane frem til 1. januar 2024. For tilbydere av terminering i fastnett vil en eventuell nasjonal gjennomføring av forordningen innebære nye maksimalpriser for terminering som er høyere enn maksimalprisene som følger av Nkoms vedtak 19. mars 2019.
Når reguleringen trer i kraft for EUs medlemsland, vil EUs maksimalpris også gjelde for samtaler som origineres fra norske nummer og termineres til nummer i EUs medlemsland, forutsatt at maksimal termineringspris i Norge er lavere enn maksimalprisen i det aktuelle landet. For terminering i mobilnett vil denne forutsetningen være oppfylt i de aller fleste tilfeller frem til 1. januar 2024. Det vil antakelig kun være Sverige og Kypros som har lavere maksimalpris enn i Norge frem til dette tidspunktet, og det er således ingen regulert maksimalpris for terminering av samtaler fra norske nummer til nummer i disse landene. For fastnett er forutsetningen oppfylt og tilbydere i EUs medlemsland kan ikke kreve høyere termineringspris for samtaler fra norske nummer enn maksimal EU-termineringspris. Norske tilbydere av terminering i fast- og mobilnett er bundet av pristakene i nasjonale markedsvedtak for terminering av samtaler fra EØS frem til nasjonal gjennomføring av forordningen.
Sakkyndige instansers merknader
EØS-foreløpig posisjonsnotat ble behandlet i møte i SU kommunikasjoner 15. februar 2021. EØS-foreløpig posisjonsnotat ble godkjent ved skriftlig klarering i SU kommunikasjoner 26. april 2021.
Konklusjonen
Delegert kommisjonsforordning anses EØS-relevant og akseptable, og anbefales innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XI. Det vil trolig være behov for norsk tilpasningstekst slik at termineringsprisen i mobilnett i Norge fortsatt vil være regulert i overgangsperioden inntil termineringsprisen i EU er lavere enn gjeldende termineringspris i Norge og EU-termineringsprisen også vil gjelde for Norge.
Vurdering
Nkom fattet vedtak 27. november 2017 om utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett. I Nkoms gjeldende vedtak for terminering av tale i mobilnett ble maksimal termineringspris fastsatt til 3,2 øre per minutt (ca 0,032 euro cent) fra 1. januar 2020. Denne maksimalprisen gjelder frem til nytt vedtak om prisregulering er fattet, eventuelt at prisreguleringen oppheves og erstattes av EUs termineringspris fra 1. januar 2024. Norske mobiltermineringspriser er allerede lavere enn maksimalprisene som fremgår av delegert kommisjonsforordning. Nkom sendte 5. november 2020 brev til norske tilbyder av terminiering i mobilnett og opplyste om at gjeldende vedtak for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett, herunder pristaket på 3,2 øre per minutt, videreføres inntil videre.
Regulering av terminering i fastnett ble fastsatt i Nkoms vedtak 19. mars 2019. Gjeldende maksimalpris er 0,4 øre per minutt (ca. 0,04 euro cent) og er dermed lavere enn den regulerte maksimalprisen som følger av kommisjonsforordningen. Gjeldende maksimalpris i Norge videreføres dermed inntil videre og vil bli erstattet av EUs pristak når dette er gjennomført nasjonalt.
Status
Den delegerte kommisjonsforordningen ble vedtatt av kommisjonen 18. desember 2020. Rettsakten vil likevel tidligst tre i kraft 1. juli 2021. Parlamentet har i henhold til prosedyrene for delegerte rettsakter, utvidet perioden for å granske rettsakten med ytterligere to måneder. I motsetning til for gjennomføringsrettsakter hvor medlemsstatene avgir en formell uttalelse gjennom COCOM før kommisjonen vedtar rettsakten, er delegerte rettsakter underlagt en tomåneders granskningsperiode i etterkant av vedtakelsen. Både parlamentet og rådet kan utvide perioden med ytterligere to måneder.
Utkast til kommisjonsforordning er for tiden til vurdering i EØS/EFTA-landene.