Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/647 av 13. januar 2023 om endring av delegert forordning (EU) 2020/686 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til godkjenning av anlegg for avlsmateriale og krav til sporbarhet og dyrehelse ved forflytning innenfor Unionen av avlsmateriale fra visse holdte landdyr
Dyrehelseforordningen: utfyllende bestemmelser om virksomheter, sporbarhet og dyrehelse ved forflytning av avlsmateriale av visse dyr
Norsk forskrift kunngjort 15.11.2023
Tidligere
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 19.9.2023
- EØS-komitebeslutning 27.10.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.6.2023)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EU) 2020/686, som gir utfyllende bestemmelser til dyrehelseforordning (EU) 2016/429 med hensyn til godkjenning av anlegg for avlsmateriale og krav til sporbarhet og dyrehelse ved forflytning av avlsmateriale fra visse holdte landdyr i EU.
Endringene går ut på:
- Alle kravene til dyrehelse, sertifisering og melding ved forflytning av avlsmateriale fra hunder og katter til andre EØS-stater i forordning (EU) 2020/686 oppheves. Forordning (EU) 2020/686 omfatter etter dette bare krav til sporbarhet av avlsmateriale fra hunder og katter. Forflytning av avlsmateriale fra hunder og katter vil fortsatt være omfattet av generelle krav i forordning (EU) 2016/429.
- Definisjonen av begrepet "embryouttaksgruppe" endres slik at det ikke bare omfatter grupper som er godkjent for uttak, bearbeiding, lagring og transport av in vivo-produserte embryoer, men også grupper som er godkjent for uttak, bearbeiding, lagring og transport av ubefruktede oocytter. Samtidig endres kravene til godkjenning av embryouttaksgrupper slik at disse også blir gjeldende for grupper som tar ut, bearbeider, lagrer og transporterer ubefruktede oocytter som skal forflyttes til andre EØS-stater.
- Sporbarhetskrav som har vært gjeldende ved kjønnssortering av sæd i bearbeidingsanlegg gjøres gjeldende ved bearbeiding av alle typer avlsmateriale i andre anlegg for avlsmateriale enn der materialet er tatt ut.
- Det tydeliggjøres at forflytning av donordyr av storfe, svin, sau, geit og hestedyr mellom sædstasjoner i henhold til de spesielle unntaksbestemmelsene i artikkel 19 krever samtykke fra stasjonsveterinæren ved mottakeranlegget, men ikke godkjenning fra offentlig veterinær.
- Kravene til testing av svin for reproduksjons- og respirasjonssyndromvirus hos svin (PRRS) i karanteperioden før inntak på en sædstasjon endres slik at dyrene enten skal testes serologisk eller for virusgenom. Samtidig blir kravene til oppfølging av positive testresultater forskjellige avhengig av hvordan dyrene er testet. Positivt resultat på serologisk test skal håndteres som mistanke, mens positivt resultat på test for virusgenom skal håndteres som påvisning av PRRS.
- Kravet om å teste donorsvin for klassisk svinepest etter inntak på en sædstasjon endres slik at det bare gjelder i land/soner som har hatt utbrudd av eller vaksinert mot sykdommen i løpet av de siste 12 måneder.
- Kravene til donordyr av storfe, sau og geit med hensyn til infeksjon med hemoragisk epizooti-virus (EHDV) endres slik at de gjelder alle serotyper av viruset. Samtidig tilføyes hold av donordyrene i en vektorfri periode som en alternativ mulighet til å oppfylle kravene.
- Tilsetning av antibiotika til sæd fra storfe og svin går fra å være obligatorisk til å bli valgfritt.
- Feil som er oppdaget i forordningsteksten etter publisering, blir rettet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 6. april 2022 nr. 630 som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om avlsmateriale fra holdte landdyr (avlsmaterialeforskriften). Denne forskriften gjennomfører forordning (EU) 2020/686 i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten innebærer en økonomisk og administrativ lettelse for driftsansvarlige som eksporterer hundesæd til andre EØS-stater. Rettsakten tilsier også at driftsansvarlige som produserer sæd fra storfe eller svin for eksport til andre EØS-stater kan oppnå en kostnadsbesparelse knyttet til henholdsvis testing av donordyr for klassisk svinepest (gjelder svin) og antibiotikatilsetning til sæd (gjelder både storfe og svin). Rettsakten antas ellers ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for noen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Mattilsynet informerte den 01.10.2021 en rekke representanter for næringen om oppstart av arbeidet med endring av forordning (EU) 2020/686 i forkant av et ekspertgruppemøte den 14.10.2021 og ba om innspill til agendaen. Det kom bare inn svar fra Geno, som informerte om at de hadde gitt innspill til European Forum of Farm Animal Breeders (EFFAB).
Mattilsynet informerte den 09.03,2023 en rekke representanter for næringen om innholdet i rettsakten og at den nærmest var ferdig fra EU sin side. Samtidig inviterte vi til å komme med synspunkter på endringene og hvilke konsekvenser de kan få. Det kom ikke svar fra noen.
Vurdering
Endringene som foretas er i stor grad tilpasninger til relevante internasjonale standarder fra Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH).
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.