Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/1771 av 12. september 2023 om endring av gjennomføringsforordning (EU) 2017/373 med hensyn til systemer og komponenter for lufttrafikkstyring og flynavigasjonstjenester og om oppheving av forordning (EF) nr. 1032/2006, forordning (EF) nr. 633/2007 og forordning (EF) nr. 262/2009
Systemer og komponenter for lufttrafikkstyring og flynavigasjonstjenester: endringsbestemmelser
Norsk forskrift kunngjort 3.9.2024
Tidligere
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 15.9.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.11.2023)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har vedtatt en forordning som i hovedsak gjelder krav til ytere av flysikringstjenester, knyttet til det utstyret som benyttes i tjenesten (ATM/ANS-utstyr) (RMT.0161).
Bakgrunnen for regelverksforslaget er et ønske om å forbedre det regelverket som i dag finnes for å sørge for at utstyr som tas i bruk i flysikringstjenestene er i samsvar med nødvendige krav.
Frem til 12. september 2023 var reglene om krav til og samsvarsvurdering av ATM/ANS-utstyr overordnet regulert i Råds- og parlamentsforordning (EF) nr. 552/2004 («samvirkingsforordningen» for det felles europeiske luftrom). Samvirkingsforordningen er vedtatt opphevet i EU i forbindelse med ny EASA-basisforordning, (EU) 2018/1139, men slik at reglene om ATM/ANS-utstyr likevel ble gitt virkning frem til 12. september 2023. Innen denne datoen var det forutsatt at kommisjonen hadde laget nye regler på området, og det er slikt regelverk som nå er vedtatt.
Den nye rettsakten inngår i en regelverkspakke som overordnet består av to deler:
- Nye regler om samsvarsvurdering av ATM/ANS-utstyr, herunder krav til godkjenning av organisasjoner som skal designe/produsere slikt utstyr.
- Oppheving av åtte «interoperabilitetsforordninger», gitt med hjemmel i «samvirkingsforordningen», (EF) nr. 552/2004. Dette knytter seg til Data Link, 8,33 kHz kanalseparasjon, transponderkrav, initielle flygeplaner, m.m. De materielle reglene i disse forordningene videreføres i annet regelverk.
Mer presist består regelverkspakken av følgende fem rettsakter:
- (EU) 2023/1768: En kommisjonsforordning som stiller krav til godkjenning av ATM/ANS-utstyr.
- (EU) 2023/1769: En kommisjonsforordning som stiller krav til godkjenning («approval») av foretak som er involvert i design og/eller produksjon av ATM/ANS-utstyr.
- (EU) 2023/1770: En kommisjonsforordning som stiller krav til flyoperatørers CNS-utstyr (data link, 8,33 kHz radio, transponder), og som opphever forordningene 29/2009, 1206/2011, 1207/2011 og 1079/2012.
- (EU) 2023/1771: En endring av kommisjonsforordning (EU) 2017/373 som tar inn relevante krav som berører ytere av flysikringstjenester, og som opphever forordningene 1032/2006, 633/2007 og 262/2009.
- (EU) 2023/1772: En endring av kommisjonsforordning (EU) nr. 923/2012 (SERA) som tar inn relevante operative krav knyttet til innlevering av flygeplaner, og til hvordan kommunikasjon mellom fly og lufttrafikktjeneste skal foregå vha data link. Denne forordningen opphever forordningen 1033/2006.
Dette notatet gjelder den fjerde av disse foreslåtte rettsaktene, det vil en endring av kommisjonsforordning (EU) 2017/373. Endringen tar inn relevante krav som berører ytere av flysikringstjenester.
Bakgrunnen for rettsakten er altså at åtte forordninger gitt med grunnlag i samvirkingsforordningen (EF) nr. 552/2004, nødvendigvis måtte «rehjemles» som følge av at samvirkingsforordningen er opphevet i EU. De materielle bestemmelsene i disse forordningene er gjennom det nye regelverket fordelt basert på hvem kravene i bestemmelsene retter seg mot. Dette innebærer at krav til ytere av flysikringstjenester er tatt inn i eksisterende kommisjonsforordning (EU) 2017/373, operasjonelle krav til luftromsbrukerne og lufttrafikktjenesten er tatt inn i kommisjonsforordning (EU) nr. 923/2012 (SERA), og utstyrskrav til luftromsbrukere er tatt inn i en ny forordning om krav til utstyr i luftfartøyene som skal brukes i det felles europeiske luftrommet.
Forordningen som endrer forordning (EU) 2017/373 tar inn krav både til medlemsstaten, nasjonalt tilsynsorgan («competent authority»/Luftfartstilsynet) og til ytere av flysikringstjenesten:
- Krav til medlemsstaten er knyttet opp mot bruk av transponderkoder og at ikke frekvensbåndet overbelastes.
- Krav til nasjonalt tilsynsorgan gjelder plikten til å fastsette sikkerhetsdirektiver når ATM/ANS-utstyr ikke fungerer som det skal og plikten til å ha prosesser som sikrer at tjenesteytere overholder krav til ATM/ANS-utstyr.
- Krav til ytere av flysikringstjenester gjelder plikten til å sørge for at eget ATM/ANS-utstyr er i samsvar med regelverkskrav, oppdaterte krav til bruk av kommunikasjons- og navigasjonsutstyr, og enkelte plikter som retter seg utelukkende mot nettverksforvalteren («Network Manager»).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Som vist til ovenfor, var kommisjonsfastsatt regelverk knyttet til interoperabilitet for det felles europeiske luftrommet (SES) frem til 12. september 2023 hjemlet i Råds- og parlamentsforordning (EF) nr. 552/2004 (samvirkingsforordningen) i EU. Samvirkingsforordningen er vedtatt opphevet i EU i forbindelse med ny basisforordning på flysikkerhetsområdet, (EU) 2018/1139, men slik at regelverk knyttet til interoperabilitet for det felles europeiske luftrommet likevel var gitt virkning frem til 12. september 2023. Forordning (EU) 2018/1139 er imidlertid ennå ikke gjort til norsk rett, slik at samvirkingsforordningen vil fortsette å gjelde i Norge også etter 12. september 2023, så lenge ikke (EU) 2018/1139 blir norsk rett i mellomtiden. Det samme vil gjelde for underliggende kommisjonsforordninger, som er tatt inn i norsk rett som del av EØS-avtalen i forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring.
Siden det planlegges med gjennomføring av (EU) 2018/1139 i norsk rett, vil Luftfartstilsynet også forberede gjennomføring av den foreliggende rettsakten. Samtidig som den foreliggende rettsakten gjennomføres i norsk rett, må de eksisterende kommisjonsforordningene oppheves.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Siden rettsakten i seg selv ikke er ment å medføre noen materielle endringer, antas den ikke å medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Det er først og fremst ytere av flysikringstjenesteytere som blir berørt av denne rettsakten. Disse må gjøre enkelte administrative tilpasninger som følge av rettsakten, i form av tilpasninger av referanser i interne håndbøker, prosedyrer, etc. Det samme vil gjelde for Luftfartstilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynets foreløpige vurdering er at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Luftfartstilsynet har hatt dialog med Avinor gjennom regelverksprosessen, og det er ikke fremkommet noen innvendinger mot regelverket slik det har blitt vedtatt.
Vurdering
Luftfartstilsynet finner at regelverksforslaget fremstår som EØS-relevant og akseptabelt. Det antas ikke å ville bli behov for tilpasningstekst.
Status
Status for regelverket er at det ble vedtatt av kommisjonen 12. september 2023, og gitt virkning fra 5. oktober 2023. Det forventes at regelverket tas inn i EØS-avtalen så snart basisforordning (EU) 2018/1139 tas inn i norsk rett.