BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.11.2024)
 

Sammendrag av innhold

De såkalte frokostdirektivene er syv direktiver som inneholder felles regler for sammensetning, betegnelse, merking og presentasjon av visse landbruksprodukter. Formålet med bestemmelsene i direktivene er å beskytte forbrukers interesser og sikre disse produktenes frie bevegelighet i det indre marked. Frokostdirektivene fungerer på samme måte som handelsnormene som er fastlagt for visse landbruksprodukter i overenstemmelse med EU-Parlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 1308/2013 av 17. desember 2013 om en felles markedsordning for landbruksprodukter og om opphevelse av Rådets forordning (EØF) nr. 922/72, (EØF) nr. 234/79, (EF) nr. 1037/2001 og (EF) nr. 1234/20072. Direktivene inneholder tekniske beskrivelser av landbruksprodukter, deres sammensetning, egenskaper og de fremstillingsmetoder som anvendes. 

Det ble vedtatt av EU-kommisjonen i Europaparlamentet og Rådet 14. mai 2024 at fire av disse skulle revideres. Gjennomføringsfrist i EU var 13. juni 2024. Endringene skjer i Rådets direktiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning, Rådets direktiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktsaft og visse lignende produkter bestemt til konsum, Rådets direktiv 2001/113/EF av 20. desember 2001 om syltetøy, marmelade og fruktgelé samt kastanjepuré bestemt til konsum og Rådets direktiv 2001/114/EF av 20. desember 2001 om visse former kondensert melk og melkepulver bestemt til konsum.

Disse fire direktivene er per i dag gjennomført i norsk rett i følgende forskrifter 

- Forskrift 8. juli 2003 nr. 931 om honning

- Forskrift 13. mai 2013 nr. 509 om fruktjuice og lignende produkter (juiceforskriften)

- Forskrift 3. juli 2003 nr. 939 om syltetøy og lignende produkter

- Forskrift 8. juli 2003 nr. 930 om kondensert melk og melkepulver

Disse forskriftene har hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 (matloven) §§ 9 og 10. 

Bakgrunnen for endring i fire av syv frokostdirektiver

Produkter hvor det er fastsatt felles regler kan kun markedsføres med de respektive betegnelser i direktivene, forutsatt at de er i overenstemmelse med disse reglene. Bruken av betegnelsene bringer normalt med seg en betydelig handelsverdi, da forbrukerne gjenkjenner disse og treffer beslutning om kjøp på bakgrunn av betegnelsene.

De någjeldende frokostdirektivene er mer enn ti år gamle. I løpet av de siste tiårene har næringsmiddelmarkedene utviklet seg betydelig på grunn av innovasjon, men også på grunn av endringer i samfunnets forventinger og forbrukernes etterspørsel. Foreldede regler kan hindre innovasjon eller føre til at forbrukernes forventninger til produktgruppene ikke blir oppfylt, og det er derfor vurdert at bestemmelsene i frokostdirektivene bør revideres. Revisjonen skjer også på bakgrunn av EU-kommisjonens farm to fork-strategi og FNs mål for bærekraftig utvikling. I farm to fork-strategien ble det annonsert at revisjonen av EUs handelsnormer, som var forventet også å omfatte frokostdirektivene på grunn av deres likhet med handelsnormene, skulle sikte mot å sikre utbredelsen og tilgjengeligheten av bærekraftige produkter. EU-kommisjonen har også forsøkt å tilrettelegge for å lette omstillingen til sunnere kostholdsvaner gjennom endring av produkters sammensetning, hovedsakelig for næringsmidler med høyt innhold av fett, sukker og salt, jf- EUs Farm to fork strategi. EU-kommisjonen har også annonsert at for å sette forbrukerne i stand til å treffe kvalifiserte og bærekraftige næringsmiddelvalg, vil den overveie å foreslå en utvidelse av obligatoriske opprinnelsesangivelser til visse produkter, samtidig med at den fullt ut tar hensyn til virkningene det har på det indre marked. 

Når det gjelder revisjon av direktiv 2001/110/EF om honning, har medlemsstatene oppfordret Rådet (landbruk og fiskeri) om å revidere direktivet med fokus på å angi opprinnelseslandene for honning som brukes i honningblandinger, og for honningblandinger. EU-Parlamentet oppfordret Kommisjonen, gjennom Farm to fork-strategien, til å foreslå lovgivningsmessige endringer av merkingereglene for honning for å gi bedre informasjon til forbrukerne. 

Innholdet i endringene

Endringene skal tilrettelegge for sunnere kostholdsvaner gjennom endrede krav til produktenes sammensetning. De endringene som er foreslått innebærer:

- Det vil kreves mer bær og frukt i syltetøy ved å øke minimumsinnhold av frukt til 450 g/1000 g (i stedet for dagens 350 g/1000 g). Hittil har denne mengden vært reservert for "ekstra syltetøy" og "ekstra gelé". For betegnelsen «Syltetøy ekstra» og «Gelé ekstra» vil minimumsinnhold av frukt bli 550g/1000 g.

- Fruktjuiceprodusenter vil få muligheten til å fjerne alt, eller deler av sukker som er naturlig i fruktjuice og likevel kunne benytte betegnelsen "juice".

- I honning er det en tett forbindelse mellom honningens kjennetegn, kvalitet og opprinnelse. Honning må derfor merkes med nøyaktig identifikasjon av opprinnelsesland for blandingshonning høstet fra flere land. 

- For kondensert melk og melkepulver vil laktosefrie produkter kunne være inkludert i merkekravene, noe som vil bidra til å hjelpe forbrukere som har laktoseintoleranse.

Merknader
Rettslige konsekvenser

I EU/EØS:

De fire direktivene som berøres av forslaget er selvstendige rettsakter som regulerer de berørte produktene. I tillegg kommer den generelle næringsmiddellovgivningen til anvendelse, med mindre annet foreskrives i direktivene. Det er imidlertid ingen annen lovgivning som direkte berører de aspekter som reguleres i disse direktivene om honning, fruktjuicer og visse lignende produkter, syltetøy, marmelade og fruktgelé samt kastanjepuré eller visse former for kondensert melk og melkepulver bestemt til konsum. 

I norsk rett:

Direktivendringene er ikke markert som EØS-relevante av EU. Dersom Norge og EFTA anser direktivene EØS-relevante må endringene i frokostdirektivene inntas i norsk rett ved endring av de forskriftene som er tilknyttet frokostdirektivene som gjelder per i dag.

Per i dag gjelder følgende Råds direktiver:

- Rådets direktiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning

- Rådets direktiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktjuice og lignende produkter bestemt til konsum

- Rådets direktiv 2001/113/EF av 20. desember 2001 om marmelade (syltetøy) og fruktgelé samt kastanjepuré bestemt til konsum

- Rådets direktiv 2001/114/EF av 20. desember 2001 om visse former for konservert helt eller delvis inndampet melk bestemt til konsum

Følgende norske forskrifter må endres når regelverksendringene i de fire direktivene trer ikraft i EØS/-EFTA-statene:

- Forskrift 8. juli 2003 nr. 931 om honning

- Forskrift 13. mai 2013 nr. 509 om fruktjuice og lignende produkter (juiceforskriften)

- Forskrift 3. juli 2003 nr. 939 om syltetøy og lignende produkter

- Forskrift 8. juli 2003 nr. 930 om kondensert melk og melkepulver

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er sannsynlig at endringene vil ha økonomisk betydning for norsk næring, da det stilles skjerpede krav til innhold i næringsmidlene som er berørte.

Mattilsynet er i kontakt med bransjen for få mer kunnskap om konsekvensene regelverksforslaget har. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering

Dersom endringene i frokostdirektivene anes EØS-relevante må de inntas i norsk rett ved endring av de forskriftene som er tilknyttet frokostdirektivene som gjelder per i dag.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.