Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF
Kapitalkravsdirektivet 2013 (CRD IV)
E-24/24 sendt av EFTAs overvåkingsorgan til EFTA-domstolen 23.9.2024 og kunngjort 27.9.2024
Redaksjonens kommentar:
Kapitalkravsdirektivet (CRD IV) skal bidra til en mer solid banksektor gjennom skjerpede krav til ansvarlig kapital og nye kvantitative likviditetskrav. De sentrale rettsaktene i det reviderte regelverket om kapitalkrav fra 2013 er kapitalkravsdirektivet (CRD IV) (dette faktaarket) og kapitalkravsforordningen (CRR). Disse og andre rettsakter stiller også krav til minimumssanksjoner og administrative tiltak fra tilsynsmyndighetenes side ved overtredelser av regelverket.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.5.2019)
Direktivet utgjør sammen med forordning (EU) No 575/2013 det nye kapitalkravsregelverket i EU som regulerer virksomheten i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, det såkalte CRD IV-regelverket. Dette regelverket skal erstatte gjeldende kapitaldekningsdirektiv, 2006/48/EC og 2006/49/EC, samt revisjonene 2009/111/EC ("CRD II") og 2010/76/EU ("CRD III").
Hovedmålet med det nye regelverket er å gjennomføre Basel III anbefalingene i EU og å bidra til en mer solid finansnæring gjennom skjerpede krav til ansvarlig kapital og nye kvantitative likviditetskrav, basert på Baselkomitéens kapital- og likviditetsstandarder.
Direktivet gjennomfører Baselkomiteens anbefalinger om kapitalbufferkrav og pilar II, og viderefører gjeldende konsesjonsbestemmelser og bestemmelser om tilsynsmyndighetenes virksomhet og virksomhetsstyring i institusjonene. Direktivet skal suppleres med bindende tekniske standarder og retningslinjer.
De fleste av direktivets bestemmelser har vært gjeldende i EU fra 31. desember 2013, med mulighet for gradvis innføring av kapitalbufferkravene. Full virkning skulle skje senest 1. januar 2019.
Rettslige konsekvenser
Ved innlemmelse i EØS-avtalen vil samtlige bestemmelser i direktivet, og den tilhørende forordningen (CRR), innføres i Norge. Det materielle innholdet i regelverket er i all hovedsak gjennomført i norsk rett. Formell innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen vil likevel medføre enkelte lovendringer og en rekke forskriftsendringer. Finansdepartementet sendte 30. mai 2018 forslag til komplett gjennomføring på høring. Høringsnotatet er utarbeidet av Finanstilsynet.
Høringsnotat og -svar er offentlig tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---gjennomforing-av-eus-kapitalkravsregelverk-crrcrd-iv/id2602878/?expand=horingsnotate. r
Økonomiske og administrative konsekvenser (omtales felles for dette direktivet og tilhørende forordning, CRR)
Norske foretak er i hovedsak allerede regulert i samsvar med kravene i CRD IV/CRR og det tilhørende utfyllende regelverket. EØS-komitebeslutningene om innlemmelse i EØS-avtalen vil ikke innebære negative økonomiske eller administrative konsekvenser for norske foretak. Innlemmelse vil, på den annen side, bidra til å sikre at norske foretak får rettigheter i EØS-markedet på linje med foretak basert i EU.
Tilpasningen til CRR/CRD IV-reglene vil på enkelte områder medføre en mer lempelig beregning av kapitalkrav enn gjeldende norske krav. Særlig vil det såkalte Basel I-gulvet bli opphevet, og kapitalkravet for bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB) vil bli redusert. Endringene vil gjøre norske og europeiske regler likere, slik at de risikobaserte soliditetstallene for norske banker blir mer sammenlignbare med tallene for utenlandske banker. For en gitt soliditet vil norske banker kunne rapportere høyere ren kjernekapitaldekning, som er det viktigste målet på banksoliditet i regelverket og i markedene.
For norske myndigheter vil den administrative byrden øke noe, da en vil måtte forholde seg til visse prosedyrekrav for å bruke nasjonalt handlingsrom og innføre ulike tiltak som ligger i regelverket. Slike prosedyrekrav inkluderer både notifiseringsforpliktelser til EBA, European Systemic Risk Board (ESRB) og berørte medlemslands tilsynsmyndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Direktivet er EØS-relevant og akseptabelt
De fleste bestemmelser i direktivet er allerede innført i Norge. De nødvendige lovendringene for å gjennomføre store deler av direktivet, herunder hjemler for nærmere forskriftsregler, ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2013, og trådte i kraft 1. juli 2013, jf. endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven. Reglene om kapitalbufferkrav og risikoutvalg i institusjonenes styrer ble gjennomført ved disse lovendringene. Forskrift om motsyklisk buffer ble fastsatt av Finansdepartementet 4. oktober 2013. Finanstilsynet oversendte i oktober 2013 til departementet utkast til nærmere forskriftsregler om beregning av kapitalbufferkrav og om identifisering av - og krav til - systemviktige institusjoner. Finansdepartementet fastsatte regler basert på dette etter at høringsrunden var gjennomført.
Ved innlemmelse i EØS-avtalen vil samtlige bestemmelser i direktivet, og den tilhørende forordningen (CRR), innføres i Norge. Finansdepartementet sendte 30. mai 2018 forslag til komplett gjennomføring på høring. Høringsnotatet er utarbeidet av Finanstilsynet.
Høringsnotat og -svar er offentlig tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---gjennomforing-av-eus-kapitalkravsregelverk-crrcrd-iv/id2602878/?expand=horingsnotater.
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
CRD IV-direktivet ble vedtatt i EU 26. juni 2013 og trådte i kraft 17. juli 2013, 20 dager etter publiseringen i Official Journal.
Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen i mars 2019, men EØS-komitebeslutningen vil ikke tre i kraft før EFTA-landene har hevet det konstitusjonelle forbeholdet.