BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.12.2022)

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen la 30. mars 2022 frem et forslag til en ny økodesignforordning. Forslaget er en del av en pakke med flere initiativer som skal fremme bærekraftige produkter og produktvalg som ledd i arbeidet med en grønn sirkulær økonomi. Pakken inkluderer også to andre initiativer rettet mot konkrete produktgrupper som har betydelig innvirkning på klima og miljø og stort potensial for omstilling til en sirkulær økonomi: en strategi om tekstiler i en sirkulær økonomi og et forslag til revidert byggevareforordning. Denne pakken er omtalt i et eget EØS-notat (Melding fra EU-kommisjonen om å gjøre bærekraftige produkter til normen.)

Forslagets bakgrunn

Forslaget til en ny økodesignforordning er kjernen i EU-kommisjonens arbeid for å fremme mer bærekraftige produkter. Et forsterket produktrammeverk er et av nøkkelgrepene i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra mars 2020, som er en viktig del av EUs grønne giv for et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.

Mer enn 90 % av tapt biomangfold og press på vannsystemer samt halvparten av globale klimagassutslipp er knyttet til utvinning og prosessering av naturressurser. Den årlige globale avfallsmengden ventes å økes med 70 % innen 2050 om vi fortsetter som nå. Produktdesign kan avgjøre opp til 80 % av miljøpåvirkning til et produkt gjennom hele produktets livssyklus. Formålet med forslaget er å redusere negativ miljøinnvirkning i hele livssyklusen til produkter samt å bedre hvordan EUs indre marked fungerer.

Forslaget bygger på og utvider arbeidet som allerede er gjort for økodesign for energirelaterte produkter, hvor hovedfokuset har vært på energieffektivitet. Den foreslåtte forordningen vil erstatte dagens økodesigndirektiv. De nye reglene skal gjelde for de aller fleste produkter og innebærer dermed en vesentlig utvidelse av regelverkets virkeområde. Videre foreslås det en rekke nye type krav til økodesign som, i tillegg til energieffektivitet, skal omfatte sirkularitet og utslipp gjennom hele livsløpet, herunder krav til holdbarhet, reparerbarhet, gjenvinnbarhet, energieffektivitet, innhold av sekundære råvarer mv.

Forslagets innhold

Overordnet rammeverk for økodesign

Forslaget er et overordnet rammeverk for fastsettelse av økodesignkrav for å fremme miljømessig bærekraftige produkter, og for å tilpasse produkter til en klima-nøytral, resurseffektiv og sirkulær økonomi, som reduserer avfall. Dette overordnede rammeverket vil gjelde for alle produkter, med unntak av noen få områder som næringsmidler, fôrvarer og medisiner. Forslagets formål er å redusere de negative miljømessige konsekvensene av produkters livsløp og å fremme det indre markedets funksjon.

Konkrete krav til produktene vil framgå av underliggende produktspesifikke regler som EU-kommisjonen skal utarbeide etter at ny økodesignforordning er vedtatt. Forslaget åpner også for muligheten til å fastsette horisontale krav til økodesign som skal gjelde for flere produktgrupper med tekniske likheter som gjør det mulig å fastsette felles krav, slik som tekstiler eller elektroniske produkter. EU-kommisjonen skal vedta flerårige arbeidsplaner med prioriteringer av produkter som skal få mer detaljerte regler for økodesign. Kriteriene for å utarbeide disse prioriteringene er blant annet produktgruppenes klima- og miljøpåvirkning og potensiale for økt ressurseffektivitet.

Dette bygger på metoden som brukes for energirelaterte produkter under økodesigndirektivet i dag. Samtidig med forslaget til ny økodesignforordning, vedtok EU-kommisjonen en ny arbeidsplan for økodesign og energimerke for perioden 2022-2024 som gjelder for arbeidet under det eksisterende økodesigndirektivet og frem til ikrafttredelse av den nye forordningen.

Forslaget legger til rette for å begrense bruk og innhold av kjemikalier slik at produkter blir mer miljøvennlige.

Økodesignkrav

Kommisjonen skal fastsette økodesignkrav til produkter i egne produktspesifikke regelverk (delegerte rettsakter) for å fremme disse aspektene ved produkter, der det er relevant:

• holdbarhet og pålitelighet
• mulighet for ombruk
• mulighet for oppgradering, reparasjon, vedlikehold og oppussing
• innhold av stoffer som gir grunn til bekymring ("substances of concern")
• energiforbruk og energieffektivitet
• ressursforbruk og ressurseffektivitet
• innhold av materialgjenvunnet råvare
• mulighet for ombygging og materialgjenvinning
• mulighet for utnyttelse av materialene
• karbon – og miljøfotavtrykk
• forventet avfallsmengde

Bare produkter som tilfredsstiller de produktspesifkke økodesignkravene kan bli satt på markedet i EU/EØS-området (forutsatt at forordningen og de delegerte rettsaktene innlemmes i EØS-avtalen).

Når EU-kommisjonen forbereder økodesignkrav for en produktgruppe, skal den foreta en konsekvensanalyse og innhente uttalelser fra økodesignforumet. Økodesignforumet er en ekspertgruppe med representanter fra medlemslandene og alle relevante aktører for et produkt eller produktgruppe, som for eksempel produsenter, fagforening, importører, forbruker- og miljøorganisasjoner.

Forslaget åpner for at økonomiske aktører kan foreslå egne regler om økodesignkrav som et alternativ til delegerte rettsakter. Det defineres hvilke elementer slike egne regler bør inneholde og hvilke bevis som skal fremlegges. De foreslåtte egne reglene blir vurdert av EU-kommisjonen.

Informasjonskrav og digitalt produktpass

Forslaget gir hjemmel for å sette spesifikke informasjonskrav om de enkelte produkttypenes miljømessige bærekraft, og oppstiller visse minimumskrav. Avhengig av produkttype, vil disse for eksempel kunne inkludere informasjon om energiforbruk, innhold av materialgjenvunnet råvare, innhold av stoffer som gir grunn til bekymring, holdbarhet, mulighet for reparasjon, tilgjengelighet av reservedeler og egnethet for materialgjenvinning. Stoffer som gir grunn til bekymring, skal kunne spores gjennom hele verdikjeden til produktet.

Alle produkter som er regulert i delegerte rettsakter under økodesignforordningen skal ha digitale produktpass. Dette vil gjøre det lettere for aktørene langs hele produktets verdikjede og for forbrukerne å gjøre mer informerte valg samtidig som arbeidet for tilsynsmyndigheter forenkles. Digitale produktpass skal bidra til å gjøre reparasjoner, ombruk og materialgjenvinning enklere.

Merking av produkter er også omfattet av forslaget slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen.

Tiltak for å hindre at usolgte produkter destrueres

Det foreslås en generell plikt for store økonomiske aktører som kasserer usolgte produkter om å være åpen om mengde (transparens), grunn til kassering, osv. Forslaget inneholder også hjemmel for at EU-kommisjonen kan vedta delegerte rettsakter for å forby destruksjon av utvalgte produkter.

Tilsyn

De foreslåtte reglene om tilsyn støtter opp under eksisterende regler om markedstilsyn og produktsamsvar og innfører noen mer spesifikke krav. Medlemslandene pålegges å lage en handlingsplan for markedstilsyn som skal inkludere prioriteringer for tilsyn. Kommisjonen får myndighet til å vedta delegerte rettsakter som fastsetter minimum antall tilsyn som skal føres for spesifikke produkter/områder. Tilsynsmyndighetene skal bruke informasjons- og kommunikasjonssystemet ICSMS. Gruppen for markedsovervåkningsmyndigheter på området (administrative cooperation group, "ADCO") skal møtes regelmessig og identifisere felles prioriteringer for medlemslandenes handlingsplan eller prioriteringer for EUs støtte.

Grønne offentlige anskaffelser

Forslaget åpner for at delegerte rettsakter kan inneholde obligatoriske kriterier for grønne offentlige anskaffelser.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dagens økodesigndirektiv foreslås erstattet av en forordning. Dersom forordningen blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen, må den gjennomføres i norsk rett. I dag er økodesigndirektivet gjennomført i økodesignforskriften som Olje- og energidepartementet forvalter. I tillegg til krav til energieffektivitet vil det nå komme flere nye typer krav til ressurseffektivitet, bærekraft mv. Reglene vil videre få et vesentlig utvidet virkeområde og gjelde for langt flere typer produkter enn dagens økodesigndirektiv. Hvordan et nytt regelverk med betydelige endringer i forhold til dagens regelverk hensiktsmessig skal gjennomføres i norsk rett må vurderes nærmere.

Forslaget innebærer at det blir stilt andre krav til bærekraftegenskaper til produkter utover de som handler om direkte miljøskadelige egenskaper, som for eksempel innhold av materialgjenvunnet råvare, ressurseffektivitet, holdbarhet, mulighet til å reparere, osv. Vi mangler lovhjemmel for en del av denne type krav i norsk rett. Det er derfor behov for å gå gjennom gjeldende norsk lovgivning og supplere gjeldende hjemmelsgrunnlag slik at det hjemler krav til produkt i hele livssyklusen, herunder produktkrav som primært begrunnes ut fra ressurs- og forbrukshensyn.

Under den foreslåtte økodesignforordningen vil produktspesifikke krav bestemmes i delegerte rettsakter som vedtas av EU-kommisjonen etter konsultasjon av medlemslandene. Disse vil også måtte gjennomføres i norsk regelverk, forutsatt at disse innlemmes i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomiske konsekvenser er vanskelig å identifisere i detalj på dette stadiet. Dette er omfattende nye typer krav som ikke har vært regulert nasjonalt tidligere og dermed innebærer helt nye oppgaver for forvaltningen. Noen kostnader vil være knyttet til etablering av økodesignforordningen og forberedelse av tiltakene, men den største delen av kostnadene vil først komme når reglene for spesifikke produktgrupper vedtas. I startfasen kan kostnadene øke for forbrukerne og bedriftene, mens i et lengre perspektiv vil produkter som er sirkulære og med lang levetid bidra til kostnadsbesparelse både for forbrukerne og bedriftene.

Økodesignkrav vil styrke grønn konkurransekraft og kan også gi konkurransefortrinn for norske produsenter som kan tilby produkter som oppfyller nye krav for bærekraft i det europeiske markedet. Hvordan dette slår ut vil variere mellom produktområdene. Lettere tilgang til informasjon om produktegenskaper gjennom for eksempel digitale produktpass vil gjøre det lettere å velge bærekraftige alternativer. Det vil være investeringskostnader i tekniske løsninger for avfallsanlegg som vil ta i bruk informasjonen i de digitale produktpassene.

Mer bærekraftige produkter kan gi reduserte avfallsmengder til sluttbehandling og reduserte klimagassutslipp og andre utslipp, og gjøre det lettere å nå mål om materialgjenvinning. Arbeidet med bærekraftige produkter har potensiale til å genere nye arbeidsplasser i EØS-området, for eksempel knyttet til reparasjon og ombruk av produkter og materialgjenvinning av råvarer fra produkter.

Sakkyndige instansers merknader

Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima og miljødepartementet sendt EU-kommisjonens initiativ for å gjøre bærekraftige produkter til normen inkludert forslaget til ny økodesignforordning til høring med frist for innspill 18. mai 2022 (høringsnummer 2022/4725). Høringsinnspillene finnes på høringssiden. De aller fleste aktørene, herunder Avfall Norge, Miljømerking Norge, Naturvernforbundet, Norsk Industri og Oslo kommune er er positive til EU-kommisjonens forslag som bidrar til lengre levetid, ombruk og materialgjenvinning av produkter.

Miljødirektoratet har videre sendt innspill til Kommisjonens høring av initiativet om å gjøre bærekraftige produkter til normen 22. juni 2022.

EUs initiativ for å gjøre bærekraftige produkter til normen, inkl forslaget til ny økodesignforordning ble presentert på EØS-referansegruppemøte for miljø i Klima- og miljødepartementet 22. juni 2022. En rekke aktører fra norsk næringsliv, organisasjoner mv deltok på møtet. Aktørene som deltok på møtet var i all hovedsak positive til forslaget.

Forslaget til rettsakt ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre 25. november 2022. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Forslaget til ny økodesignforordning vurderes som EØS-relevant og akseptabelt. Forslagets formål er å redusere de negative miljømessige konsekvensene av produkters livsløp og å fremme det indre markedets funksjon. Forslaget er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 114 om det indre markedet, i likhet med gjeldede økodesigndirektiv som er innlemmet i EØS-avtalen.

Norge har arbeidet for og er positiv til at flere produktgrupper og -egenskaper inkluderes i økodesignregelverket. Norge støtter at det stilles krav for å fremme bærekraftige produkter, herunder at det stilles krav for å fremme produkter som varer lenger, er lettere å reparere og materialgjenvinne samt krav til innhold av miljøgifter / stoffer som gir grunn til bekymring og innblandingskrav for sekundære råvarer som virkemidler for å styrke markedet for sekundære råvarer. Det er viktig at etterspørselen etter sekundære råvarer øker både for å stimulere til materialgjenvinning og for at denne lønner seg.

Norge støtter videre at det stilles krav for gjøre det lettere å ta bærekraftige produktvalg, og er positive til utvikling av digitale produktpass.

Forordningen er et overordnet rammeregelverk. Norge vil følge aktivt med på utformingen av delegerte rettsakter for spesififkke produkter og benytte seg av muligheten til å delta i ekspertgruppene som involveres i arbeidet med å utarbeide konkrete produktspesifikke regler.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Innen slutten av 2022 vil EU-kommisjonen gjennomføre en høring om produktkategorier som skal være en del av den første arbeidsplanen under økodesignforordningen. Ifølge en foreløpig vurdering som EU-kommisjonen har gjort, har produktkategorier slik som tekstiler, møbler, madrasser, dekk, rengjøringsmidler, maling, jern, stål og aluminium høy miljøinnvirkning samtidig som de har et stort forbedringspotensial. De er derfor eksempler på produktkategorier som kan bli prioritert i det videre arbeidet.