Omnibus II-direktivet følger opp og utfyller forordningene som etablerer de nye tilsynsmyndighetene på finansmarkedsområdet ved at de nye myndighetene og deres nye fullmakter skrives inn i enkelte sektordirektiver på finansmarkedsområdet. Omnibus II-direktivet gjør endringer i direktiv 2003/71/EU Prospektdirektivet og direktiv 2009/138/EU Solvens II-direktivet. De områder i disse direktivene hvor Omnibus II gjør endringer, kan i hovedsak inndeles i følgende kategorier:

• Presisering av områder innenfor det enkelte direktiv, hvor Kommisjonen kan vedta bindende tekniske standarder på bakgrunn av forslag fra de nye tilsynsmyndighetene.

• Presisering av områder innenfor det enkelte direktiv, hvor de nye tilsynsmyndighetene kan megle og avgjøre tvister mellom nasjonale tilsynsmyndigheter.

• Generelle endringer i det enkelte direktiv for å tilpasse disse til de nye tilsynsmyndighetene.

Omnibus II inneholder også særlige endringer i Solvens II-direktivet, herunder utsettelse av fristene for ikrafttredelse og gjennomføring i Solvens II-direktivet og fullmakter til Kommisjonen til å fastsette overgangsbestemmelser på en rekke sentrale områder. Det gis muligheter for omfattende overgangsregler i Solvens II-regelverket, bl.a. slik at de nye kravene kan få utsatt virkning for forsikringsselskapene, og ikke gjelde fullt ut før 16 år etter ikrafttredelsestidspunktet for Solvens II-direktivet, 1. januar 2016. Det er mulighet for en generell overgangsordning knyttet til differansen mellom avsetningene beregnet etter Solvens II-regelverket og avsetningene beregnet etter gjeldende regelverk, som innebærer at en eventuell økning i avsetningene som følge av overgangen til Solvens II kan fases inn gradvis over 16 år. I tillegg er det gitt rekke nye regler om langsiktige garantier som kan ha stor betydning for verdivurderingen av forsikringsforpliktelsene.

Rettslige konsekvenser
Reglene i Omnibus II-direktivet som endrer Solvens II-direktivet, er tatt inn i norsk rett gjennom Solvens II-forskriften, som trådte i kraft 1. januar 2016. Reglene ble gjennomført samtidig med de øvrige delene av Solvens II-regelverket.

Økonomiske/administrative konsekvenser
Overgangsreglene for Solvens II, spesielt overgangsregelen for tekniske avsetninger, innebærer at livsforsikringsselskapene får en utvidet periode til å tilpasse seg de fulle soliditetskravene i Solvens II-regelverket. Grunnlaget for overgangsregelen for tekniske avsetninger er differansen mellom tekniske avsetninger beregnet etter Solvens II-regelverket og tekniske avsetninger beregnet etter Solvens I-regelverket (solvensmarginregelverket). Grunnlaget omberegnes hvert kvartal, og vil variere avhengig av bl.a. renteendringer og andre forhold som påvirker avsetningene etter Solvens II-regelverket. Det vil derfor variere over tid hvor stor effekt overgangsregelen har, og for enkelte foretak kan overgangsregelen være uten effekt etter få år.

De øvrige overgangsreglene har begrenset betydning. Av de permanente reglene som er innført gjennom Omnibus II-direktivet, vil volatilitetsjusteringen normalt ha størst effekt. Volatilitetsjusteringen innebærer normalt et påslag på rentekurven som benyttes til å beregne de forsikringstekniske avsetningene etter Solvens II-regelverket. Volatilitetsjusteringen vil variere over tid, og vil normalt øke dersom observerte kredittspreader i obligasjonsmarkedene øker. Effekten av justeringen vil derfor variere over tid, men vil generelt være størst for livsforsikringsselskapene. Det er frivillig for selskapene å benytte volatilitetsjusteringen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Direktivet er EØS-relevant.

Solvens II-regelverket er gjennomført også i Norge, selv om ikke alle rettsaktene som utgjør regelverket ennå er inntatt i EØS-avtalen. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2016, samtidig som i EU. Solvens II-regelverket er gjennomført i finansforetaksloven og Solvens II-forskriften. De delene av Omnibus II-direktivet som endrer Solvens II er gjennomført i den norske Solvens II-forskriften, bl.a. overgangsregler for avsetningskravene.

Status
Direktivet ble publisert i Official Journal 22. mai 2014 og trådte (i hovedsak) i kraft dagen etter i EU.

Det endrede Solvens II-regelverket (inkl. endringene fra Omnibus II og enkelte andre direktiver) trådte i kraft 1. januar 2016.