(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.9.2026)

Sammendrag av innhold

Innledning  

Regelverksendringene er en del av regelverkspakken «Listing Act» som endrer prospektforordningen, markedsmisbruksforordningen og verdipapirmarkedsdirektivet. Formålet er å gjøre det enklere og mindre kostnadskrevende for foretak å hente kapital i offentlige kapitalmarkeder, særlig for små og mellomstore bedrifter, samtidig som investorbeskyttelse og markedsintegritet opprettholdes.

Prospektforordningen 

Endringsforordningen gjør omfattende endringer i prospektforordningen, herunder endres beløpsgrensen for krav om EØS-tilbudsprospekt, unntaksreglene fra krav om prospektplikt endres både for noteringsprospekt og tilbudsprospekt, det innføres nye typer prospekt og kravene til innholdet i prospektene forenkles og standardiseres. Sammendraget standardiseres ytterligere. Reglene gis i forordnings form og er som utgangspunkt fullharmonisterte. Det er likevel anledning til å treffe nasjonale valg på viktige områder. Særlig er det viktig å merke seg at beløpsgrensen for plikt til å utarbeide EØStilbudsprospekt på nærmere angitte vilkår fortsatt kan fastsettes nasjonalt. Nasjonale myndigheter kan også fortsatt, innenfor snevre rammer, gi nasjonale regler for tilbud som faller utenfor den fastsatte beløpsgrensen. Det er videre et nasjonalt valg knyttet til krav til språk i prospekt. 

Endringer i markedsmisbruksforordningen (MAR) 

Endringsforordningen gjør ulike endringer i MAR. Reglene om utstederes informasjonsplikt forenkles ved at utsteder ikke vil ha informasjonsplikt om et mellomliggende trinn i en prosess som bestående av flere trinn og hvor trinnene er forbundet med en endelig begivenhet (for eksempel et oppkjøpstilbud eller fusjon). I slike prosesser skal bare den endelige begivenheten være informasjonspliktig. De alminnelige vilkårene for å beslutte utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon endres, ved at det gjeldende vilkåret om at utsatt offentliggjøring ikke skal være egnet til å villede allmennheten erstattes av et krav om at informasjonen ikke skal være i motstrid med siste offentlige kommunikasjon fra utsteder om det samme forholdet som innsideinformasjonen gjelder. Endringsforordningen medfører også forenklinger for primærinnsidere, ved at terskelbeløpet for meldepliktige transaksjoner i utsteders finansielle instrumenter økes betydelig, og ved utvidelse av unntakene fra forbudet mot handel i forkant av publisering av pliktig rapportering ("lukkede perioder"). Videre gjøres det forenklinger i rapporteringskravene for transaksjoner omfattet av tilbakekjøpsprogrammer, og det varsles lettelser i innholdskravene for innsidelister.

Endringer i forordningen om markedet for finansielle instrumenter (MiFIR)

Endringsforordningen medfører enkelte mindre endringer i MiFIR. Endringene har sammenheng med endringene i MAR om etablering av ny mekanisme for ordrebokinformasjon.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Regelverksendringene endrer prospektforordningen, markedsmisbruksforordningen og verdipapirmarkedsforordningen. Nevnte rettsakter er gjennomført i verdipapirhandelloven. Årsaken til art. 103 forbeholdet er at det kreves lovendring. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
For Finanstilsynet vil gjennomføringen av nytt regelverk kreve betydelige ressurser i en innføringsperiode, blant annet til informasjon og veiledning, oppdatering av rutiner og kontrollverktøy, avklaringer med andre tilsynsmyndigheter og systemtilpasninger som følge av utvidede rapporteringskrav til ESMA Merutgiftene er ikke tallfestet. Finanstilsynet vurderer ressursbehovet i innføringsperioden som betydelig, det foreligger ikke grunnlag for å angi en beløpsmessig størrelsesorden.

På lengre sikt forventes kortere saksbehandlingstider og mer standardiserte prospektkrav å medføre redusert ressursbruk til prospektkontroll per prospekt. Det forventes ikke økte gebyrer som følge av regelverksendringene.
Endringene i MAR og MiFIR forventes ikke å medføre nevneverdige økonomiske eller administrative kostnader for Finanstilsynet. Oppheving av registreringsplikten for nasjonale prospekter vil redusere arbeidsoppgavene for Foretaksregisteret. 
Det er ikke identifisert særskilte økonomiske eller administrative konsekvenser for kommuner eller fylkeskommuner.

For norske utstedere forventes endringene samlet å gi reduserte kostnader og administrative byrder. Utvidede unntak fra prospektplikt, enklere og mer standardiserte prospektkrav og forenklede regler for nasjonale prospekter vil særlig kunne gi besparelser ved kapitalinnhenting. Endringene i MAR innebærer også administrative lettelser for utstedere og primærinnsidere. Besparelsene for norske foretak er ikke tallfestet.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert rettsakten. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Formålet om å redusere kostnader og administrative byrder ved kapitalinnhenting og notering er i samsvar med norske interesser. Samtidig videreføres sentrale krav som skal ivareta investorbeskyttelse og markedsintegritet. Det er i norsk interesse at regelverket innlemmes og gjennomføres uten unødig forsinkelse, slik at norske markedsaktører ikke får andre rammevilkår enn aktører i EU.

Utkastet til EØS-komitébeslutning inneholder nødvendige tilpasninger til forordningen. Etter artikkel 3 skal skal forordningen for EFTA-statene anvendes fra EØS-komitébeslutningens ikrafttredelse eller fra en dato fastsatt i nasjonal rett, senest tolv måneder etter at EØS-komitébeslutningen har trådt i kraft, i stedet for de avnendelsesdatoene som følger av forordningens artikkel 4 nr. 2–4. Dette ivaretar behovet for å tilpasse anvendelsestidspunktet som følge av etterslepet ved innlemmelsen i EØS-avtalen.

Utkastet inneholder videre tilpasninger til EØS-avtalens topilarstruktur ved at enkelte henvisninger til ESMAs myndighet tilpasses slik at tilsvarende myndighet ligger hos ESA overfor EFTA-statene. Det gjøres også nødvendige tilpasninger av EU-spesifikke henvisninger i prospektforordningen, herunder henvisninger til unionsretten og EUs liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skatteformål.

Det foreliggende utkastet til EØS-komitébeslutning anses å avklare behovet for tilpasning av anvendelsestidspunktet og de identifiserte materielle og institusjonelle EØS-tilpasningene, og det er ikke identifisert behov for ytterligere tilpasningstekst.

Status

Forordningen ble vedtatt i EU 23. oktober 2024, publisert i Den europeiske unions tidende 14. november 2024 og trådte i kraft i EU 4. desember 2024. Enkelte bestemmelser fikk anvendelse 5. mars 2026 og 5. juni 2026. Forordningen ble rettet ved rettelse publisert 28. februar 2025.

Finansdepartementet sendte 22. januar 2025 Finanstilsynets forslag til gjennomføring i norsk rett på høring med frist 31. mars 2025. Finansdepartementet fremmet 19. juni 2026 Prop. 104 LS (2025–2026) om lovendringer for gjennomføring av forordningen og om forhåndssamtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse. Proposisjonen er til behandling i Stortinget.

Forordningen er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Utkast til EØS-komitébeslutning foreligger og ble sendt til Kommisjonen 10. juni 2026. Utkastet er til behandling i EU og EØS/EFTA-statene.