BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.4.2024)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2019/1010 omhandler tilpasning av rapporteringsforpliktelsene på det miljøpolitiske området for seks direktiver og fire forordninger. Hensikten er å forbedre bevisgrunnlaget for gjennomføring av EU-politikk, øke gjennomsiktigheten for offentligheten og forenkle rapporteringen for å redusere den administrative byrden innenfor fem områder; 1) forbedring av gjennomsiktighet og nærhetsprinsippet, 2) forenkle/oppheve rapportering, 3) tilpasning av tidsplan for rapportering, 4) forenkling av EU-oversikter/presisering av institusjonenes roller, og 5) forberedelser til fremtidige evalueringer.

Følgende 10 rettsakter er omfattet av endringene:

1. Direktiv 86/278/EØF (slam fra renseanlegg)
2. Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy)
3. Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet)
4. Direktiv 2007/2/EF (om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i det europeiske fellesskap INSPIRE)
5. Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet)
6. Direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet)
7. Forordning (EF) nr. 166/2006 (E-PRTR-forordningen om europeisk utslippsregister)
8. Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen)
9. Rådsforordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT – Forest Law Enforcement, Governance and Trade)
10. Rådsforordning (EF) nr. 338/97 (om beskyttelse av ville dyr og planter ved kontroll av handel CITES).

Nedenfor følger en kort omtale av de viktigste endringene for hver av de 10 rettsaktene.

1. Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg):

Med forordning (EU) 2019/1010 vil rapporteringsforpliktelsene i slamdirektivets artikkel 10 endres. Medlemsstatene skal fortsatt føre registre over den produserte slammengden, den mengden som leveres til landbruket og adressene for levering. Nytt er at medlemsstatene også skal gjengi geodatasett for de opplysninger som anføres i registrene. Tilsvarende er det også nytt at myndighetene skal stille registre til rådighet for offentligheten for hvert kalenderår senest tre måneder etter utgangen av det relevante kalenderår i et sammenfattende format. Medlemsstatene skal fremover opplyse Kommisjonen om den elektroniske plasseringen av de opplysninger som er gjort offentlig tilgjengelig i registrene. I forordning (EU) 2029/1010 artikkel 17 gis Kommisjonen fremadrettet beføyelse til gjennom en gjennomføringsrettsakt å fastsette formatet for hvordan medlemsstatene skal gi opplysninger om gjennomføring av direktivet.

2. Direktiv 2002/49/EF (direktiv om ekstern støy):

Støydirektivet fastsetter ikke noen grenseverdier for støy, og inneholder ikke bestemmelser som forplikter landene til å gripe inn for å redusere støy dersom nasjonale grenseverdier overskrides. Direktivet legger imidlertid opp til at det fastsettes nasjonale grenseverdier som myndighetene kan bruke som vurderingsgrunnlag for ulike støytiltak. Direktivet legger opp til at anleggseierne skal utarbeide handlingsplaner som viser tiltak for å redusere støynivåene og begrense antall støybelastede personer. Resultater fra støykartleggingen og handlingsplanene skal rapporteres til Kommisjonen, og kan benyttes til å sammenligne støysituasjonen mellom ulike land i EU og se hvilke tiltak som gjøres.

Artikkel 8 er endret slik at fristen for å utarbeide/revidere handlingsplaner forlenges fra ett til to år. Utvidelse av fristen for utarbeidelse av handlingsplaner gir medlemslandene bedre tid til forberedelser og utførelse av dette arbeidet. Med endringen av artikkel 9 ønsker man at medlemslandene skal gjøre de strategiske støykartene og handlingsplanene tilgjengelige for offentligheten. Formålet er økt åpenhet og å effektivt kunne informere om miljøtilstanden med henvisning til relevante direktiver. I tillegg skal offentligheten få adgang til opplysninger elektronisk. Endringen i artikkel 10 innebærer at medlemslandene skal sørge for at de strategiske støykartene og handlingsplanene blir rapportert inn til EU innen seks måneder fra leveringsdato for støykart og handlingsplaner. Videre innebærer endringen opprettelsen av et system for digital utveksling av disse opplysningene som alle medlemslandene er forpliktet til å benytte (opprettes av Kommisjonen med bistand fra EEA).

3. Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet):

Med endring av miljøansvarsdirektivets artikkel 18 legges det opp til å skjerpe informasjons- og rapporteringskravene i direktivet. Medlemsstatene skal sikre at allmennheten har tilgang til oppdatert informasjon om utslipp, begivenheter eller hendelser som forårsaker miljøskade på et mer detaljert nivå enn tidligere. Oppdatert informasjon skal løpende gjøres tilgjengelig elektronisk slik at det må rapporteres og informeres til Kommisjonen og allmennheten på nye måter. Formålet er blant annet å oppnå økt transparens. Videre vil endringene bedre Kommisjonens mulighet til å evaluere landenes gjennomføring av direktivet.

4. Direktiv 2007/2/EF (INSPIRE):

Medlemsstatene trenger ikke lenger å utarbeide en samlet rapport om gjennomføringen av Inspire hvert tredje år. I stedet skal medlemsstatene sende inn årlige oppdateringer til en fast rapport i det omfang som er relevant. Rapporten vil bli satt sammen av Kommisjonen med bistand fra det europeiske miljøbyrået basert på målinger av datasett og elektroniske tjenester som medlemsstatene gjør tilgjengelig gjennom sine nasjonale Inspire-løsninger. Det presiseres at Kommisjonen har ansvar for regelmessig evaluering av direktivet.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/1372 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF med hensyn til overvåkning og rapportering erstatter tidligere Kommisjonsvedtak 2009/442/EF. Det medfører at den årlige rapporteringsdatoen flyttes fra 15. mai til 31. mars. Det blir samtidig presisert at rapporteringen skal referere seg til status per 15. desember året før.

5. Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet): 

Artikkel 12 endres slik at rapporteringssyklusen forlenges fra tre til seks år, slik at den følger rapporteringen for habitatdirektivet. Dette bringer bestemmelsen i overenstemmelse med den praksis som ble etablert i forbindelse med den seneste rapporteringen fra 2013, herunder det rapporteringsformatet som Kommisjonen og medlemsstatene ble enige om i lys av direktivets forpliktelser.

Artikkelen endres videre slik at det ikke bare skal rapporteres om gjennomføring av tiltak i henhold til direktivet, men også om de viktigste virkningene av tiltakene. Det tas også inn utdypende krav til rapportens innhold. Rapporten skal inneholde informasjon om status og trender for arter som er beskyttet av direktivet, om trusler og press som artene er utsatt for, om bevaringstiltak og om bidraget fra nettverket av særlig beskyttede områder til oppfyllelse av direktivets artikkel 2. Det stilles krav om at rapporten gjøres offentlig tilgjengelig. Kommisjonen skal vedta nærmere gjennomføringsrettsakter med hensyn til formatet på rapporten. Gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med prosedyren som det vises til i ny artikkel 16a, som etablerer en komiteprosedyre. Formatet skal tilpasses formatet på rapportering under habitatdirektivet. 

Kommisjonens plikt til å utarbeide en sammenfattet rapport basert på medlemslandenes rapportering endres tilsvarende, slik at dette gjøres hvert sjette år. 

6. Direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet):

Forsøksdyrdirektivet inneholder krav til åpenhet og rapportering når det gjelder bruk av dyr i forsøk. Dette skal legge til rette for en objektiv vurdering av den belastningen forsøksdyr blir utsatt for. Det er krav om å publisere

• forsøkssammendrag (non technical summary) med beskrivelse av hva forsøket går ut på
• etterevaluering, særlig av forsøk som er klassifisert som betydelig belastende

I Norge publiseres forsøkssammendrag på nettet, og det er nå etablert system for etterevaluering.

Følgende er endret:

Kommisjonen har laget en sentral, åpen database for forsøkssammendrag fra hele EU/EØS-området. Databasen heter ALURES og var ferdig i 2023. Forsøkssammendragene skal fortsatt skrives på det nasjonale språket, og de skal oppdateres med eventuelle etterevalueringer. Dette er en endring i direktivets artikkel 43. 

Det har vært opp til medlemslandene om de vil kreve at forsøkssammendragene skal inneholde opplysninger om hvorvidt forsøket skal etterevalueres, og en tidsfrist. Kommisjonen har innført krav om dette (endring av art. 43(2)). Tidsfristen for etterevaluering er satt til seks måneder. I Norge etterevalueres det fortløpende, ingen etterevaluering blir liggende etter fristen.

Det har vært et krav om årlig rapportering av nasjonale statistiske data til Kommisjonen (art. 54(2)). I tillegg er det krav om implementeringsdata hvert 5. år fra medlemslandene til Kommisjonen (art. 54(1)) og fra Kommisjonen til Råd og Parlament (art. 57(1)). Kommisjonen mener femårs-dataene er utdatert når de kommer til mottakerne. Det er nå innført årlige intervaller fra og med rapportering for 2023, en er elektronisk og en har gått bort i fra tekstbasert rapportering. Bakgrunnen for dette var et ønske om mindre administrative byrder for både medlemslandene og Kommisjonen. Art. 54(1) og art. 57(1) er endret i tråd med dette.

7. Forordning (EF) nr. 166/2006 (E-PRTR-forordningen om europeisk utslippsregister):

Endringen opphever rapporteringskravet i artikkel 16 og 17 for visse mindre relevante deler. Videre gis Kommisjonen rett til, ved gjennomføringsrettsakter i overensstemmelse med prosedyren omhandlet i artikkel 19, å fastsette rapporteringsformatet og fristen for det som fortsatt skal rapporteres på. Artikkel 11 om fortrolige opplysninger endres for å sikre at alle relevante opplysninger rapporteres til Kommisjonen uten at de offentliggjøres.

8. Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen):

Plikten i artikkel 20 endres fra en plikt for medlemsstatene til å sende Kommisjonen rapport om forordningens anvendelse, til en plikt til å gjøre opplysninger tilgjenglige for både offentligheten og Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta nærmere gjennomføringsrettsakter. Informasjonsdelingen skal gjøres hvert år. Også etter dagens bestemmelser praktiseres årlig rapportering. Rutinene blir imidlertid enklere. Videre endres plikten for Kommisjonen til å utarbeide en rapport på dette grunnlag til en plikt for Kommisjonen til å hvert år gjøre en oversikt over landenes praksis offentlig tilgjengelig. Endelig skal Kommisjonen hvert femte år rapportere om forordningens virkemåte og effektivitet til Parlamentet og Rådet.

9. Rådsforordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT):

Artikkel 8 endres slik at medlemsstatene som hittil har sendt Kommisjonen rapport om forordningens anvendelse, heller skal gjøre opplysninger tilgjengelige for både offentligheten og Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta nærmere gjennomføringsrettsakter. Det skulle rapporteres hvert år, informasjonsdelingen som nå skal gjøres skal også skje hvert år. Rutinene blir samtidig enklere. Videre endres plikten for Kommisjonen til å utarbeide en rapport på dette grunnlaget hvert år, til en plikt for Kommisjonen til å hvert år gjøre en oversikt over landenes praksis offentlig tilgjengelig. Endelig oppdateres forordningen med bestemmelser om at Kommisjonen hvert femte år skal rapportere til Parlamentet og Rådet om forordningens virkemåte og effektivitet.

10. Rådsforordning (EF) nr. 338/97 (CITES):

Artikkel 15 er endret slik at medlemsstatenes rapportering om gjennomføring av konvensjonen gjøres hvert tredje år, et år før partsmøtet. Tidligere skulle det rapporteres annet hvert år. Kommisjonen skal årlig utarbeide en rapport om innførsel, utførsel og re-utførsel av eksemplarer av arter som omfattes av forordning (EF) nr. 338/97, og sende CITES-sekretariatet en oversikt over handel med arter som omfattes av konvensjonen. Videre innføres et krav om årlig rapportering fra medlemsstatene til Kommisjonen om ulovlig handel i henhold til CITES.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EU) 2019/1010 gjør endringer i 10 rettsakter, herunder både forordninger og direktiver som er gjennomført i norsk rett på ulike måter og på ulike steder. Hvordan forordningen mest hensiktsmessig kan og bør gjennomføres i norsk rett er til vurdering. For så vidt gjelder endringene i direktivene, vil transformasjon være aktuelt.

Direktiv 86/278/EØF (slamdirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen i vedlegg XX Miljø, V. Avfall, punkt 32 i Særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 (1991-92). Dep: KLD, LMD og HOD. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett i forskrift 2. januar 1995 nr. 5 om avløpsslam som senere er opphevet og erstattet av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk avfall. Det ventes at det vil være behov for forskriftsendringer for å gjennomføre miljørapporteringsforordningen tilstrekkelig på slamdirektivets område.

Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 160/2003. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett gjennom forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Dep: KLD.

Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 17/2009. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved LOV 2013-06-14 nr. 52 om endringer i vassdragsreguleringsloven, forurensningsloven, genteknologiloven, og vannressursloven, og gjennom forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 40. Dep: KLD.

Direktiv 2007/2/EF (Inspire) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 55/2010. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved LOV 2010-09-03 nr. 56 og FOR 2012-08-08 nr. 797. Dep: KMD.

Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Dep: KLD.

Direktiv 2010/63/EU (dyreforsøk) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 256/2014. rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2016-09-14 nr. 1064 og FOR 2015-06-18 nr. 761. Dep: LMD og NFD.

Forordning (EF) nr. 166/2006 (europeiske utslippsregister) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 58/2007. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2008-05-08 nr. 439 om endringer i forurensningsforskriften, gjennom å tilføye nytt kapittel 38B om rapportering til det europeiske register over utslipp og transport av forurensende stoffer (E-PRTR). Dep: KLD.

Forordning (EU) nr. 995/2010 (tømmerforordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 75/2013. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2015-04-24 nr. 406, FOR 2015-04-24 nr. 403. Dep: KLD og LMD.

Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Dep: KLD.

Forordning (EF) nr. 338/97 (CITES) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtale. Dep: KLD.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg); Myndighetene skal stille registre til rådighet for offentligheten for hvert kalenderår senest tre måneder etter utgangen av det relevante kalenderår i et sammenfattende format. Rapporteringskravet vil blant annet innebære at den sentrale statistikken som Miljødirektoratet har p.t. må kobles til det som meldes inn til kommunene om slamtype og brukssted. Det ventes at gjennomføringen av rapporteringskravet i praksis vil kunne medføre noe økonomisk og administrative konsekvenser. Dersom gjennomføringen vil medføre nye oppgaver for kommuner vil økonomiske og administrative konsekvenser utredes på vanlig måte.

Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy); De nye kravene knyttet til støydirektivet vil etter Miljødirektoratets vurdering ikke medføre særskilt store endringer for Norge eller for gjennomføring av direktivet i forurensningsforskriften kap. 5. Endringen i direktivet vil innebære behov for en mindre endring i forurensningsforskriften § 5-14 for å utvide fristen for å utarbeide handlingsplaner fra ett til to år. I Norge har det vært foretatt flere runder med støykartlegging (2007, 2012 og sist i 2017). Kartdataene fra støykartleggingen publiseres på Miljøstatus.no.

 Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet); Norge engasjerte seg i prosessen med ny rapporteringsplikt i ELD gjennom blant annet skriftlig innspill til KOM og bilateral kontakt opp mot råd og parlament. Rapporteringsplikten ble vesentlig mindre byrdefull enn i det opprinnelige forslaget fra KOM. Norge ønsket også å redusere omfanget og byrden av rapporteringsplikten. Det antas at endringene vil kunne medføre noen økonomiske og administrative konsekvenser, primært for forvaltningen, men dette er fortsatt til vurdering.

Direktiv 2007/2/EF (INSPIRE). Endringene må ses i sammenheng med Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/1372 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF med hensyn til overvåkning og rapportering. Gjennomføringsbeslutningen er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i geodataforskriften § 14 om kontroll og rapportering. Endringen i direktivet er med dette i praksis allerede gjennomført i norsk rett. Den årlige rapporteringsdatoen er flyttet fra 15. mai til 31. mars basert på status per 15. desember året før. Ettersom Kommisjonen har overtatt mer praktisk arbeid, forutsetter dette at Kommisjonen gjør det samme for EFTA-landene som for EU-landene. Endringen er en forenkling, men krever årlig oppdatering.

Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i direktivet får noe administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser av betydning for Norge.

Direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet); Endringene er allerede innført med unntak av "common format". Det har ført til administrative utfordringer, men ingen kostnader er kommet på som en konsekvens av dette, jf. det som er skrevet under "om rapportering" lengre ned ("vurdering").

Forordning (EF) nr. 166/2006 (europeisk utslippsregister) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 58/2007. Departementet kan ikke se at endringen får noen administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser av betydning for Norge. Eventuelle endringer knyttet til endret rapporteringsformat, vil eventuelt måtte vurderes dersom Kommisjonen fastsetter gjennomføringsrettsakter om dette i medhold av de endrede bestemmelsene, men antas å ha liten betydning.

Når det gjelder forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen) innebærer den nye bestemmelsen at det skal rapporteres hvert år. Dette er i tråd med det som allerede er dagens praksis. Norge rapporterer årlig på tømmerforordningen til EU, basert på opplysningene fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.  Det forventes ikke at endringene vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i forordningen får noen administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser for betydning for Norge.

Forordning (EF) nr. 338/97(CITES) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i forordningen får noen administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser av betydning for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i spesialutvalget for miljø. Forslag til rettsakt ble fremlagt på møte i spesialutvalget for miljø 13.11.18. Foreløpig posisjonsnotat for forslaget til rettsakt - KOM(2018) 381 ble publisert 13.11.18. Justert EØS-notat ble sendt berørte departementer mai 2020 med frist juni 2020. EØS-notat ble på nytt forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre 11.12.23 med frist 18.12.23.

Vurdering

Rettsakten er til vurdering i EFTA-landene.

Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg);

Punktene a-d er tilsvarende krav som i gjeldende slamdirektiv. Siste ledd, artikkel 10.1 "Spatial data service..." synes å kunne gi utfordringer. Slik det er i dag er det kommunene som mottar meldinger om bruk av avløpsslam i landbruket med informasjon om hvor det skal brukes, men det er imidlertid ikke noen rutine på å kartfeste dette i søkbart kart (geodata), selv om opplysninger om skiftet det skal brukes på følger av meldingen om bruk av slam.

Direktiv 2010/63/EF (forsøksdyrdirektivet);

Om databasen:

Mattilsynet publiserer allerede forsøkssammendragene fortløpende på nettsiden. I tillegg har vi informert Kommisjonen om denne nettsiden, slik at den er tilgjengelig for dem. Når det gjelder etterevalueringer av forsøk, var det en plan om å få dette på plass fra 1. januar 2019. Det er kun en teknisk endring som skal til for å få sendt sammendragene og etterevalueringene til Kommisjonen. Vi avventer derfor mer info når de har databasen klar.

Om rapporteringen:

Virksomhetene i Norge rapporterer allerede elektronisk til Mattilsynet via FOTS-databasen. Fra FOTS henter Mattilsynet ut dataene og sender dem videre til EU. Vi kan tilpasse rapporteringen til endringene. At 5- og 3-årlig rapportering blir årlig, og at det blir en felles mal, anser vi som en fordel. Da blir det enklere å etablere en fast rutine.

Etterevalueringene er foreløpig ikke i rett mal, "common format", slik det er krav om i implementing report (20/569/EU). Dette vil komme på plass når nytt saksbehandlingssystem på forsøksdyrområdet er ferdig. Det er vanskelig å skille ut hva kostnadene isolert er for "common format" når dette inngår i etablering av et helt nytt saksbehandlingssystem. Kostnadene for etablering av et helt nytt saksbehandlingssystem har andre årsaker enn krav om "common format". Kostnader til "common format" vil derfor ikke føre til økonomiske endringer.

Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet); Endringene i miljøansvarsdirektivets artikkel 18 innebærer endrede/skjerpede informasjons- og rapporteringskrav i direktivet. Hvor ressurskrevende dette vil bli (primært for forvaltningen), og om det vil være behov for endringer i rutiner og/eller regelverk knyttet til datainnsamling og tilgjengeliggjøring av data for allmennheten som følge av de skjerpede kravene, er fortsatt til vurdering.

Direktiv 2007/2/EF INSPIRE. Kartverket gjennomførte en høring for KMD med et forslag til endringer i geodataforskriften mot 21 nasjonale etater som er forpliktet til å levere geografiske data i henhold til Inspire-direktivet fra 9. mars til 15. april 2020. Det kom inn svar fra fire etater: NVE, Kystverket, SSB og Havforskningsinstituttet. Ingen hadde merknader til forslaget. Kartverket hadde heller ikke merknader til forslaget.

Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet); Direktivet er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. 

Forordning (EF) nr. 166/2006 (E-PRTR-forordningen om europeisk utslippsregister); Det antas at endringene i forordningen ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen); Vi antar at endringene totalt sett ikke medfører økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Norge rapporterer i dag direkte til EU. Det må vurderes om tilpasningstekst er nødvendig. Tømmerforordningen vil uansett bli gradvis opphevet, jf. forordning (EU) 2023/1115 artikkel 37.

Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT); Forordningen er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det skulle derfor ikke være behov for tilpasningstekst ved innlemmelse av forordning (EU) 2019/1010 siden forordning (EF) nr. 2173/2005 ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 15

Status

Kommisjonen fremla forslaget 31. mai 2018. Rettsakten ble vedtatt 5. juni 2019 og publisert i Official Journal 25. juni 2019.