Rapporteringsforpliktelser på miljøområdet: strømlinjeforming

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om tilpasning av rapporteringsforpliktelser på det miljøpolitiske området og om endring av direktiv 86/278/EØF, 2002/49/EF, 2004/35/EF, 2007/2/EF, 2009/147/EF og 2010/63/EU, forordning (EF) nr. 166/2006 og (EU) nr. 995/2010, og rådsforordning (EF) No 338/97 og (EF) nr. 2173/2005

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council on the alignment of reporting obligations in the field of environment policy and thereby amending Directives 86/278/EEC, 2002/49/EC, 2004/35/EC, 2007/2/EC, 2009/147/EC and 2010/63/EU, Regulations (EC) No 166/2006 and (EU) No 995/2010, and Council Regulations (EC) No 338/97 and (EC) No 2173/2005

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 7.11.2018. Forhandlingsposisjon vedtatt av Rådet 7.11.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.11.2018)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen har ved KOM(2018) 381 lagt frem et forslag om tilpasning av rapporteringsforpliktelsene på det miljøpolitiske området for seks direktiver og fire forordninger. Formålet med forslaget er å forbedre bevisgrunnlaget for gjennomføring av EU-politikk, øke gjennomsiktigheten for offentligheten og forenkle rapporteringen for å redusere den administrative byrden innenfor fem områder; 1) forbedring av gjennomsiktighet og nærhetsprinsippet, 2) forenkle/oppheve rapportering, 3) tilpasning av tidsplan for rapportering, 4) forenkling av EU-oversikter/presisering av institusjonenes roller, og 5) forberedelser til fremtidige evalueringer.

Følgende 10 rettsakter er om fattet av endringene:

1. Direktiv 86/278/EØF (slam fra renseanlegg)

2. Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy)

3. Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet)

4. Direktiv 2007/2/EF (om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i det europeiske fellesskap INSPIRE)

5. Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet)

6. Direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet)

7. Forordning (EF) nr. 166/2006 (E-PRTR-forordningen om europeisk utslippsregister)

8. Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen)

9. Rådsforordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT – Forest Law Enforcement, Governance and Trade)

10. Rådsforordning (EF) nr. 338/97 (om beskyttelse av ville dyr og planter ved kontroll av handel CITES).

Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste endringene for hver av de 10 rettsaktene.

1. Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg):

Rapporteringsforpliktelsene i artikkel 10 endres. Medlemsstatene skal fortsatt føre registre over den produserte slammengden, den mengden som leveres til landbruket og adressene for levering. Nytt er at medlemsstatene også skal gjengi geodatasett for de opplysninger som anføres i registrene. Tilsvarende nytt skal myndighetene stille registre til rådighet for offentligheten for hvert kalenderår senest tre måneder etter utgangen av det relevante kalenderår i et sammenfattende format. Medlemsstatene skal fremover opplyse Kommisjonen om den elektroniske plasseringen av de opplysninger som er gjort offentlig tilgjengelig i registrene. I artikkel 17 gis Kommisjonen fremadrettet beføyelse til gjennom en gjennomføringsrettsakt å fastsette formatet for hvordan medlemsstatenes skal gi opplysninger om gjennomføring av direktivet.

2. Direktiv 2002/49/EF (direktiv om ekstern støy):

Støydirektivet fastsetter ikke noen grenseverdier for støy, og inneholder ikke bestemmelser som forplikter landene til å gripe inn for å redusere støy dersom nasjonale grenseverdier overskrides. Direktivet legger imidlertid opp til at det fastsettes nasjonale grenseverdier som myndighetene kan bruke som vurderingsgrunnlag for ulike støytiltak. Direktivet legger dermed opp til at man gjennom støykartlegging lager en oversikt over støyeksponering. Videre at det gjennom handlingsplaner som utarbeides av ansvarlige myndigheter, og som skal involvere befolkningen i de støybelastede områdene skal finne frem til mulige tiltak for å redusere støy og begrense antall støybelastede personer. Resultater fra støykartleggingen og handlingsplanene skal rapporteres til Kommisjonen, og kan benyttes til å sammenligne støysituasjonen mellom ulike land i EU og se hvilke tiltak som gjennomføres.

Artikkel 8 endres slik at utarbeidelse/revidering av handlingsplaner med formål om å redusere støyplager utsettes fra 2023 til 2024. Utvidelse av fristen (til 18. juli 2014) vil innebære at medlemslandene gis mere tid til forberedelser og utførelse av dette arbeidet, som er basert på støykartleggingen som skal utføres i 2022. Med endring av artikkel 9 ønsker man at medlemslandene skal gjøre de strategiske støykartene og handlingsplanene tilgjengelige for offentligheten. Formålet er økt åpenhet og å effektivt kunne informere om miljøtilstanden med henvisning til relevante direktiver. I tillegg skal offentligheten få adgang til opplysninger elektronisk. Endringen i artikkel 10 innebærer at medlemslandene skal sørge for at de strategiske støykartene og handlingsplanene blir rapportert inn til EU innen seks måneder fra leveringsdato for støykart og handlingsplaner. Videre innebærer forslaget opprettelsen av et system for digital utveksling av disse opplysningene som alle medlemslandene er forpliktet til å benytte (opprettes av Kommisjonen med bistand fra EEA).

3. Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet):

Med forslaget til endring av miljøansvarsdirektivets artikkel 18 legges det opp til å skjerpe informasjons- og rapporteringskravevene i direktivet. Det foreslås at medlemsstatene skal sikre at allmennheten har tilgang til oppdatert informasjon om utslipp, begivenheter eller hendelser som forårsaker miljøskade på et mer detaljert nivå enn tidligere. Oppdatert informasjon skal løpende gjøres tilgjengelig elektronisk slik at det må rapporteres og informeres til Kommisjonen og allmennheten på nye måter. Formålet med forslaget er blant annet å oppnå økt transparens. Forslaget skal videre bedre Kommisjonens mulighet til å evaluere landenes gjennomføring av direktivet.

4. Direktiv 2007/2/EF (INSPIRE):

Det foreslås at medlemsstatene ikke lenger trenger å utarbeide en samlet rapport om gjennomføringen av Inspire hvert tredje år. I stedet skal medlemsstatene sende inn årlige oppdateringer til en fast rapport i det omfang som er relevant. Rapporten vil bli satt sammen av Kommisjonen med bistand fra det europeiske miljøbyrået basert på målinger av datasett og elektroniske tjenester som medlemsstatene gjør tilgjengelig gjennom sine nasjonale Inspire-løsninger. Det presiseres at Kommisjonen har ansvar for regelmessig evaluering av direktivet.

Endringene må ses i sammenheng med Kommisjonens forslag til nytt kommisjonsvedtak om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF med hensyn til overvåkning og rapportering som skal erstatte gjeldende kommisjonsvedtak 2009/442/EF.

5. Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet):

Det foreslås å forlenge rapporteringssyklusen fra tre til seks år, slik at den følger rapporteringen for habitatdirektivet. Dette vil bringe bestemmelsen i overenstemmelse med den praksis som ble etablert i forbindelse med den seneste rapporteringen fra 2013, herunder det rapporteringsformatet som Kommisjonen og medlemsstatene ble enige om i lys av direktivets forpliktelser.

6. Direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet):

Forsøksdyrdirektivet inneholder krav til åpenhet og rapportering når det gjelder bruk av dyr i forsøk. Dette skal legge til rette for en objektiv vurdering av den belastningen forsøksdyr blir utsatt for. Det er krav om å publisere

• forsøkssammendrag (non technical summary) med beskrivelse av hva forsøket går ut på

• etterevaluering, særlig av forsøk som er klassifisert som betydelig belastende

I Norge publiserer vi forsøkssammendrag på nettet, men vi har ikke noe system for å følge opp etterevaluering, i likhet med mange av EU-landene.

Kommisjonen foreslår disse endringene:

Kommisjonen lager en sentral, åpen database for forsøkssammendrag fra hele EU/EØS-området. Forsøkssammendragene skal fortsatt skrives på det nasjonale språket, og de skal oppdateres med eventuelle etterevalueringer. Dette er en endring i direktivets artikkel 43. Kommisjonen vil i den forbindelse arrangere en workshop for å lage maler for forsøkssammendrag og etterevaluering.

Det er i dag opp til medlemslandene om de vil kreve at forsøkssammendragene skal inneholde opplysninger om hvorvidt forsøket skal etterevalueres, og en tidsfrist. Kommisjonen ønsker å innføre krav om dette (endring av art. 43(2))

Det er i dag et krav om årlig rapportering av nasjonale statistiske data til Kommisjonen (art 54(2)). I tillegg er det krav om implementeringsdata hvert 5. år fra medlemslandene til Kommisjonen (art 54(1)) og fra Kommisjonen til Råd og Parlament (art 57(1)). Kommisjonen mener femårs-dataene er utdatert når de kommer til mottakerne. De vil ha kortere intervaller, sannsynligvis årlig, gjøre rapporteringen elektronisk og gå bort fra tekstbasert rapportering. De ønsker med dette at det skal bli mindre administrative byrder for både medlemslandene og Kommisjonen. Derfor ønsker de å endre art. 54(1) og art. 57(1) i tråd med dette.

7. Forordning (EF) nr. 166/2006 (E-PRTR-forordningen om europeisk utslippsregister):

Forslaget opphever rapporteringskravet i artikkel 16 og 17 for visse mindre relevante deler. Videre foreslås det at Kommisjonen gis rett til, ved gjennomføringsrettsakter i overensstemmelse med prosedyren omhandlet i artikkel 19, å fastsette rapporteringsformatet og fristen for det som det fortsatt skal rapporteres på. Artikkel 11 om fortrolige opplysninger foreslås endret for å sikre at alle relevante opplysninger rapporteres til Kommisjonen uten at de offentliggjøres.

8. Forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen):

Det foreslås å endre artikkel 20 slik at medlemsstatene som hittil har sendt Kommisjonen rapport om forordningens anvendelse, heller skal gjøre opplysninger tilgjenglige for både offentligheten og Kommisjonen. Mens det i dag rapporteres 2. hvert år, skal informasjonsdelen gjøres hvert år. Rutinene vil imidlertid bli enklere enn i dag. Videre oppdateres forordningen med bestemmelser om at Kommisjonen hvert sjette år skal rapportere til Parlamentet og Rådet om resultater av evaluering av rettsakten.

9. Rådsforordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT):

Det foreslås å endre artikkel 8 slik at medlemsstatene som hittil har sendt Kommisjonen rapport om forordningens anvendelse, heller skal gjøre opplysninger tilgjengelige for både offentligheten og Kommisjonen. Mens det i dag rapporteres 2. hvert år, skal informasjonsdelingen gjøres hvert år. Rutinene vil imidlertid bli enklere enn i dag. Videre oppdateres forordningen med bestemmelser om at Kommisjonen hvert sjette år skal rapportere til Parlamentet og Rådet om av evaluering av rettsakten.

10. Rådsforordning (EF) nr. 338/97 (CITES):

Forslag til justeringer av artikkel 15 innebærer at medlemsstatenes rapportering om gjennomføring til konvensjonen endres til å gjøres hvert tredje år, et år før partskonferansen. I dag rapporteres det annet hvert år. Videre skal det årlig utarbeides en rapport om ulovlig handel som skal sendes til CITES-sekretariatet. Dette reflekterer beslutningen på 17. konferanse mellom partene i CITES-konvensjonen i 2016. Videre innføres et krav om årlig rapportering fra medlemsstatene til Kommisjonen om ulovlig handel i henhold til CITES.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Direktiv 86/278/EØF (slamdirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen i vedlegg XX Miljø, V. Avfall, punkt 32 i Særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 (1991-92). Dep: KLD og LMD.

Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 160/2003. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett gjennom forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Dep: KLD.

Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 17/2009. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved LOV 2013-06-14 nr. 52.Dep: KLD.

Direktiv 2007/2/EF (Inspire) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 55/2010. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved LOV 2010-09-03 nr. 56, FOR 2010-09-03 nr. 1247 og FOR 2012-08-08 nr. 797. Dep: KMD.

Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet) er ikke omfattet av EØS-avtalen. Dep: KLD.

Direktiv 2010/63/EU (dyreforsøk) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 256/2014. rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2016-09-14 nr. 1064 og FOR 2015-06-18 nr. 761. Dep: LMD og NFD.

Forordning (EF) nr. 166/2006 (europeiske utslippsregister) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 58/2007. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2008-05-08 nr. 439. Dep: KLD.

Forordning (EU) nr. 995/2010 (tømmerforordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 75/2013. Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved FOR 2015-04-24 nr. 406, FOR 2015-04-24 nr. 403 og FOR 2015-07-30 nr. 928. Dep: KLD og LMD.

Forordning (EF) nr. 2173/2005 (FLEGT) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtalen. Dep: KLD.

Forordning (EF) nr. 338/97 (CITES) er ikke EØS-relevant og ikke innlemmet i EØS-avtale. Dep: KLD.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktiv 2002/49/EF (ekstern støy); De foreslåtte nye kravene knyttet til støydirektivet vil etter Miljødirektoratets vurdering ikke medføre særskilt store endringer for Norge eller for gjennomføring av direktivet i forurensningsforskriften kap. 5. Kartleggingsplikten, som i 2012 ble utvidet til å omfatte større byområder, veistrekninger m.m. er fortsatt den samme. Norge har vært foretatt flere runder med støykartlegging (2007, 2012 og sist i 2017). Det er opparbeidet gode rutiner for leveranse av støykart og handlingsplaner fra anleggseiere/kommuner, og videre rapportering til EU. I tillegg publiseres alle kartdataene fra støykartleggingen på Miljøstatus.no.

Direktiv 2004/35/EF (miljøansvarsdirektivet); norsk posisjon er at det ikke anses som nødvendig å innføre nye rapporteringsbestemmelser under dette direktivet. Forslaget anses som administrativt byrdefullt å gjennomføre, samtidig som det er usikkert hva som oppnås med forslaget siden forslaget ikke er tilstrekkelig konsekvensvurdert. Norge mener formålet med transparens kan oppnås på andre måter, gjennom Århuskonvensjonen som er gjennomført i miljøinformasjonsloven, samt gjennom informasjon til allmennheten via våre nasjonale databaser for blant annet norske utslipp, grunnforurensning og på nettstedet www.miljøkommune.no Andre tiltak anses fra norsk side som mer effektive for å sikre overholdelse av direktivet, som for eksempel økt tilsyn. Miljødirektoratet har sendt innspill til Kommisjonen i brev datert 24. april 2018. Norge følger med på diskusjonene i EU og vurderer fortløpende behovet for å gi ytterligere innspill.

Direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet) er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Departementet kan ikke se at endringen i direktivet får noe administrative eller økonomiske konsekvenser, eller andre konsekvenser av betydning for Norge.

Når det gjelder forordning (EU) nr. 995/2010 (EUTR, tømmerforordningen) innebærer forslaget at det skal rapporteres hvert år i stedet for annen hvert år. Dette kan gi økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. Et av formålene med endringene er å tilpasse rapporteringen til FLEGT-forordningen. Denne er i dag ikke EØS-relevant og det ligger derfor ikke noen innsparing i dette for Norge. Etter hva vi kjenner til legges det imidlertid opp til at rapporteringen i større grad enn i dag skal foregå online ved at landene svarer på ja/nei spørsmål og eventuelt underspørsmål, i stedet for å utarbeide rapporter. Selv om frekvensen på rapporteringen øker blir selve rapporteringen enklere. Vi antar at forslaget ikke medfører økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Utkast til rettsakt behandles i spesialutvalget for miljø.

Vurdering
Utkast til rettsakt er til vurdering i EFTA-landene.

Direktiv 86/278/EØF (direktiv om slam fra renseanlegg);

Etter foreløpig gjennomgang kan det synes som om noen av kravene som stilles her vil kreve betydelige ressurser for Norge å oppfylle. Det stilles spørsmål om nytten opp mot det betydelige ekstra ressursene som kreves.

Punktene a-c synes å være mulig å oppfylle. Punkt d) synes å kunne gi utfordringer. Slik det er i dag er det kommunene som mottar meldinger om bruk av avløpsslam i landbruket med informasjon om hvor det skal brukes. Dette regner en med er synlig i kommunens postlister og kan søkes innsyn i på den måten. Det er imidlertid ikke noe rutine på å kartfeste dette i noe søkbart kart, selv om opplysninger om skiftet det skal brukes på følger av meldingen om bruk av slam. En innsynshenvendelse om hvor i en kommune det er brukt slam de siste årene vil generere mye ekstraarbeid for kommunene, og en forespørsel om å kartfeste alle stedene i Norge det er brukt slam vil være svært vanskelig. Dersom dette betyr at Norge må bygge opp et elektronisk kartverktøy vil det koste en del ressurser. Det blir også en utfordring hvem og hvordan dataene skal legges inn i et slikt kartverktøy. Løsningen kan slå ut forskjellig for vanlig avløpsslam som har meldeplikt og for avløpsslam som benytter varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår» som ikke har meldeplikt. Det må også avklares om det er Mattilsynet eller Miljødirektoratet som skal følge dette opp.

Det står i oppsummeringen at myndighetene skal stille registre til rådighet for offentligheten for hvert kalenderår senest tre måneder etter utgangen av det relevante kalenderår i et sammenfattende format. Dette nye kravet kan også være vanskelig. Da det betyr at den sentrale statistikken som Miljødirektoratet har må kobles til det som meldes inn til kommunene om slamtype og brukssted. Det er aktuelt at Miljødirektoratet og Mattilsynet har videre dialog om dette. Det er videre behov for mer tid til å se på detaljene for å kunne si noe mer sikkert om konsekvensene.

Direktiv 2010/63/EF (forsøksdyrdirektivet);

Om databasen:

Mattilsynet publiserer allerede forsøkssammendragene fortløpende på nettsiden. I tillegg har vi informert Kommisjonen om denne nettsiden, slik at den er tilgjengelig for dem. Når det gjelder etterevalueringer av forsøk, har vi en plan om å få dette på plass fra 1. januar 2019.

Det er kun en teknisk endring som skal til for å få sendt sammendragene og etterevalueringene til Kommisjonen. Vi avventer derfor mer info når de har databasen klar.

Om rapporteringen:

Virksomhetene i Norge rapporterer allerede elektronisk til Mattilsynet via FOTS-databasen. Fra FOTS henter Mattilsynet ut dataene og sender dem videre til EU. Vi kan tilpasse rapporteringen til endringene. At 5- og 3-årlig rapportering blir årlig, og at det blir en felles mal, anser vi som en fordel. Da blir det enklere å etablere en fast rutine.

Status
Kommisjonen fremla forslaget 31. mai 2018.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet