(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.2.2025)

Sammendrag av innhold

Verdipapirforetak er i dag underlagt kapitalkravsforordningen (CRR) og kapitalkravsdirektivet (CRD IV), om tilsynsmessige rammer for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i forhold til blant annet kapital- og likviditetskrav, krav til ledelse og styring av foretaket (governance) og godtgjørelse. For å ta bedre hensyn til verdipapirforetakenes ulike forretningsmodeller og dertil hørende risikoer, har EU vedtatt en ny forordning og et nytt direktiv med særlige regler for verdipapirforetakene, som skal gjelde istedenfor CRR og CRD IV – forordning (EU) 2019/2033 og direktiv (EU) 2019/2034 om krav til og tilsyn med verdipapirforetak (Investment Firm Regulation/Directive – IFR/IFD).

IFR/IFD deler verdipapirforetakene inn i tre grupper:

- Gruppe 1: Store og systemviktige verdipapirforetak

- Gruppe 2: Større, men ikke-systemviktige verdipapirforetak

- Gruppe 3: Små og enkle verdipapirforetak

Gruppe 1-foretakene skal fortsatt være omfattet av CRR/CRD IV. Dette er foretak som utfører visse banklignende aktiviteter (slik som handel for egen regning og fulltegningsgaranti), og som har aktiva for over 30 milliarder EUR. Det er per i dag ingen norske verdipapirforetak som vil bli klassifisert som gruppe 1-foretak. Det nye substansielle i IFR/IFD hva gjelder norske forhold, handler dermed om gruppe 2- og gruppe 3-foretakene. De viktigste elementene er:

1) Mer egnede, proporsjonale og risikofølsomme krav til kapital og likviditet, samt til ledelse og styring (governance) og godtgjørelse, hvor særlig gruppe 3-foretakene underlegges enklere krav.

2) Endring av bestemmelsene i MiFIR om likeverdighetsbeslutninger av tredjestaters tilsynsmessige rammer og rammer for god forretningsskikk, slik at likeverdighetsbeslutningen ikke kun omfatter rammene fastsatt i MiFIR/MiFID II og CRD IV, men også rammene fastsatt i IFR/IFD og i CRR.

3) Strømlinjede beføyelser for nasjonale tilsynsmyndigheter, for å sikre korrekt tilsyn med forretningsmodeller og -praksis samt tilknyttede risikoer, for å oppnå harmonisert tilsyn innenfor EØS og for å unngå at verdipapirforetak velger å etablere seg i en gitt EØS-stat for å oppnå regulatoriske fordeler.

Særlig om forordningen:

Forordningen inneholder blant annet kravene til gruppe 2- og gruppe 3-foretakenes kapital og likviditet, konsentrasjonsrisiko, rapportering til tilsynsmyndighetene og opplysningsplikter.

Verdipapirforetak skal plasseres i henholdsvis gruppe 2 og 3 på bakgrunn av grenseverdier for utvalgte K-faktorer (totalt ni K-faktorer). Gruppe 3-foretak omfatter i hovedtrekk verdipapirforetak som ikke yter investeringstjenester med høy risiko for kunder, markedene eller verdipapirforetaket selv, og hvis størrelse innebærer at det er mindre sannsynlig at materialisering av risikoene ved deres forretningsmodeller eller deres konkurs vil få vesentlig negativ konsekvens for deres kunder eller for markedene.

For gruppe 3-foretak fastsettes enkle kapitalkrav, mens det for gruppe 2-foretak fastsettes et nytt kapitalkrav som tar høyde for verdipapirforetakenes ulike forretningsmodeller.

Virkeområde

Forordningen gjelder for verdipapirforetak med unntak av de største og systemviktige verdipapirforetakene (gruppe 1), som fortsatt skal være omfattet av CRR/CRD IV. Forordningen endrer definisjonen av kredittinstitusjoner i CRR, slik at kredittinstitusjoner også omfatter gruppe 1-foretak. Dette gjelder foretak som utfører visse banklignende aktiviteter (som egenhandel og fulltegningsgaranti), og som har aktiva for over 30 milliarder EURO. Dette innebærer også at gruppe 1-foretakene skal søke om tillatelse som kredittinstitusjon i stedet for som verdipapirforetak.

Kapitalelementer og kapitalkrav

De ulike kapitalelementene som kan brukes til å dekke kapitalkravene fastsettes som i CRR, med enkelte endringer.

For gruppe 3-foretak gjelder et kapitalkrav som består av det største av det krav verdipapirforetaket må oppfylle for å få tillatelse ("startkapitalkravet") og et krav basert på foretakets faste kostnader (”kostnadskravet”). Startkapitalkravet fastsettes i IFD, og avhenger av hvilke investeringstjenester foretaket har tillatelse til å yte, samt hvorvidt foretaket håndterer klientmidler. Kostnadskravet fastsettes til en fjerdedel av det foregående års faste kostnader etter en beregningsmetode fastsatt i en teknisk standard som skal utarbeides av den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) i konsultasjon med den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA).

Gruppe 2-foretak skal oppfylle det høyeste av startkapitalkravet, kostnadskravet og et nytt kapitalkrav beregnet på bakgrunn av foretakets forretningsmodell og tilknyttede risikoer. Det nye kapitalkravet benevnes som K-faktorkravet, og omfatter tre risikokategorier: "Risiko overfor kunder" (RtC – Risk to Client), "risiko overfor markedet" (RtM – Risk to Market) og "risiko overfor foretaket selv" (RtF – Risk to Firm). K-faktorkravet utgjør summen av kapitalkravet til RtC, RtM og RtF. Hver av disse risikokategoriene har igjen sine underkategorier kalt K-faktorer, som skal beregnes etter nærmere angitte metoder.

Konsentrasjonsrisiko

Verdipapirforetak skal overvåke og kontrollere sin konsentrasjonsrisiko. Grenseverdien for foretakets engasjementer i forhold til en individuell kunde eller gruppe av tilknyttede kunder settes til 25 % av kostnadskravet. Overskridelser skal meldes til tilsynsmyndighetene. 

Likviditetskrav

Verdipapirforetak skal holde likvide aktiva tilsvarende minst en tredjedel av kostnadskravet. Gruppe 3-foretak kan unntas fra dette kravet. 

Offentliggjøringskrav

Alle verdipapirforetak skal offentliggjøre informasjon om risikostyring, kapitalgrunnlag og kapitalkrav. Gruppe 2-foretak skal også offentliggjøre informasjon om styring (governance), godtgjørelsesordning, investeringsstrategi og ESG-risikoer. 

Rapporterings- og opplysningskrav

Alle verdipapirforetak skal rapportere til tilsynsmyndighetene om kapitalgrunnlag, kapitalkrav, utregning av kapitalkrav, kriteriene som er brukt for å plassere foretaket i henholdsvis gruppe 2 eller 3, konsentrasjonsrisiko samt likviditetskrav. Gruppe 2-foretak skal rapportere kvartalsvis, mens gruppe 3-foretak skal rapportere årlig.

Overgangsordninger

For verdipapirforetak hvis kapitalkrav mer enn fordobles ved overgangen til de nye kapitalkravene, kan kapitalkravene i en periode på fem år fra forordningens ikrafttredelse reduseres til det dobbelte av det kapitalkrav verdipapirforetaket ville være omfattet av etter gjeldende regler. For nye verdipapirforetak som aldri har vært omfattet av CRR/CRD IV, kan kapitalkravet for samme periode settes til det dobbelte av kostnadskravet. For verdipapirforetak som kun har vært omfattet av startkapitalkravet i CRR/CRD IV, kan kapitalkravet for samme periode settes til det dobbelte av startkapitalkravet etter CRR/CRD IV.

Ekvivalensbeslutninger av tredjestaters tilsynsmessige rammer

Forordningen endrer reglene i MiFIR om ekvivalensvurdering av tredjestaters tilsynsrammer til også å omfatte rammene som fastsatt i den nye forordningen. Dessuten fastsettes nye krav i MiFIR om melding til ESMA fra tredjestatsforetak som tilbyr tjenester i EØS, samt nye beføyelser til ESMA for overvåkning og håndhevelse av ekvivalensbetingelsene.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov. Gjennomføring ved inkorporasjon betyr at det i loven tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk lov med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen antas å minske de administrative byrder for de fleste verdipapirforetak i Norge. Forordningen antas videre å bidra til å bedre investorenes tilgang til nye investeringsmuligheter og måter å risikostyre på, uten å bringe den finansielle stabilitet i fare. Til slutt antas forordningen å gi bedre forretningsvilkår for innovative verdipapirforetak som søker vekst gjennom digitalisering.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Forordningen antas ikke å stride mot norske interesser eller andre internasjonale forpliktelser.

Status

Forordningen er vedtatt i EU og skal anvendes i EU fra 26. juni 2021. Forordningen er klar for innlemmelse i EØS-avtalen. Gjennomføring av forordningen i norsk rett krever lovendring, og Norge deltar i EØS-komiteens beslutning med forbehold om Stortingets samtykke

Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet har vært på høring høsten 2021.