BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.6.2024)
 

Sammendrag av innhold

Direktivet er et endringsdirektiv til direktiv 2011/61/EU (AIFM-direktivet) og direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet). Endringsdirektivet er basert på en revisjon av AIFM-direktivet (AIFMD Review). 

Det innføres mer detaljert regulering på flere områder for å harmonisere nasjonale regler. Formålet er å fremme integrering av det indre marked i ytterligere grad, forbedre markedsovervåkningen, sikre effektiv forvaltning og finansiell stabilitet, samt bedre og sikre samme nivå for investorvern i hele Unionen. Endringene støtter markedsintegrasjon av fond og målet om Kapitalmarkedsunionen (CMU).

De største endringene knytter seg til innføring av regler om utlån gjennom alternative investeringsfond, utvidede og til dels nye regler om utkontraktering og depotmottakere, nye regler om tilgangen til og bruken av likviditetsstyringsverktøy, utvidet informasjonsplikt ved konsesjonssøknader og utvidet periodisk informasjons- og rapporteringsplikt for forvaltere. 

Utvidelse av virksomhetsområdet for forvaltere

Direktivet utvider området for de funksjoner og tjenester som AIF-forvaltere og til dels også forvaltningsselskaper for UCITS kan gis tillatelse til å utøve. AIF-forvaltere kan få tillatelse til å utstede lån på vegne av AIF-er de forvalter. I tillegg kan AIF-forvaltere få tillatelse til å være administrator for referanseverdier, yte kredittjenesteaktiviteter, samt yte tjenester til spesialforetak for verdipapirisering. Forvaltningsselskaper for UCITS kan få tillatelse til å være administrator for referanseverdier.

Adgang til å yte lån fra AIF

Det innføres nye, harmoniserte regler om utlån gjennom alternative investeringsfond. Det stilles blant annet krav til AIF-forvalterens retningslinjer og prosedyrer knyttet til utlån og vurdering av kredittrisiko, og det innføres spesifikke konsentrasjonsgrenser, utlånsbegrensninger og krav om tilbakeholdelse av risiko. Samtidig innføres det særskilte produktkrav til såkalte lånefond ("loan-originating AIF") som er fond hvis investeringsstrategi hovedsakelig er å utstede lån eller der den nominelle verdien av lånene utstedt av fondet utgjør minst 50% av fondets netto andelsverdi. Det innføres også grenser for lånefonds belåningsgrad. Kommisjonen gis myndighet til å fastsette nærmere tekniske standarder for åpne lånefond. 

Utkontraktering

Det innføres mer detaljerte regler om utkontraktering og en plikt for AIF-forvaltere og forvaltningsselskaper til å gi melding til tilsynsmyndigheten før utkontraktering iverksettes dersom utkontraktering gjelder funksjoner eller tjenester forvalteren har tillatelse til å yte. I tillegg utvides forvalteres periodiske rapporteringsplikt til tilsynsmyndighetene til å omfatte informasjon om utkontraktering av porteføljeforvaltning og risikostyring. Kommisjonen kan vedta tekniske standarder for rapporteringen.

Det gjøres unntak fra reglene om utkontraktering der markedsføringsfunksjonen ivaretas av en distributør som handler på egne vegne og som markedsfører fondet i samsvar med direktiv (EU) 2014/65 (MiFID II) eller gjennom forsikringsbaserte investeringsprodukter i samsvar med direktiv (EU) 2016/97 (forsikringsdistribusjonsdirektivet). Dette skal ikke anses som utkontraktering, uavhengig av om det foreligger en distribusjonsavtale mellom forvalter og distributør.

Depotmottakere

Direktivet inneholder nærmere regler om depotmottakere og oppbevaring av aktiva, herunder situasjonen der aktiva oppbevares av en verdipapirsentral. Det åpnes for at medlemsstatene under visse forutsetninger kan tillate at en kredittinstitusjon etablert i en annen EØS-stat kan utpekes som depotmottaker for et alternativt investeringsfond, selv om kredittinstitusjonen ikke er etablert i samme stat som fondet. Bestemmelsene om informasjonstilgang for tilsynsmyndigheter utvides også noe.

Likviditetsstyringsverktøy

Det innføres mer detaljerte krav til styring av likviditetsrisiko for å sikre en mer effektiv respons på likviditetspress i tider med stress i markedet. Direktivet inneholder bestemmelser som skal tilrettelegge for bruk av likviditetsstyringsverktøy (LMTer). Forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere som forvalter fond som er åpne for tegning og innløsning må velge minst to likviditetsstyringsverktøy fra listen over tilgjengelige likviditetsstyringsverktøy, som inntas som nye vedlegg i direktivene. Likviditetsstyringsverktøyene inkluderer redemption gates, utvidet varslingsfrist for innløsningskrav, innløsningsgebyrer, svingprising, dual pricing, variable tegnings- og innløsningsgebyrer (anti-dilution levy) og innløsning i fondsaktiva. I tillegg skal verktøyene suspensjon av tegning og innløsning og "side pockets", dvs. at illikvide investeringer skilles ut fra øvrige likvide investeringer, alltid være tilgjengelig for slike fond. Valgte likviditetsstyringsverktøy må inntas i fondsdokumentasjonen og foretakenes rutineverk må omfatte kriterier for bruk av verktøyene. Foretakene skal kunne anvende verktøyene i særskilte tilfeller dersom det er i andelseiernes interesse. Fondets hjemlandsmyndighet skal ha en viss adgang til å pålegge bruk av likviditetsverktøy. Kommisjonen gis myndighet til å fastsette tekniske standarder om bruk av likviditetsstyringsverktøy.

Konsesjonssøknader

Det innføres mer detaljerte krav til hva konsesjonssøknader fra AIF-forvaltere og forvaltningsselskaper skal inneholde og minstekrav til foretakenes interne ressurser.

Periodisk rapportering og innsamling av tilsynsdata

Direktivet inneholder bestemmelser for å optimalisere innsamlingen av tilsynsdata, og innholdet i den periodiske rapporteringen fra AIF-forvaltere til tilsynsmyndighetene utvides (Annex IV-rapportering). For å støtte tilsynsmyndighetenes markedsovervåkning innføres det tilsvarende periodiske rapporteringsplikter for forvaltningsselskaper, herunder krav om at det skal rapporteres om markeder og instrumenter det handles i på vegne av UCITS som forvaltes. Kommisjonen gis myndighet til å fastsette nærmere tekniske standarder om rapporteringspliktene.

AIF-forvalteres rapporteringsforpliktelser overfor investorene utvides for å øke investorbeskyttelsen.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Direktiv (EU) 2024/927 endrer direktiv 2011/61/EU og direktiv 2009/65/EF, som er gjennomført i norsk rett i hhv. lov om forvaltning av alternative investeringsfond av 20. juni 2014 nr. 28 (AIF-loven) og forskrift av 26. juni 2014 nr. 877 til lov om forvaltning av alternative investeringsfond, og i lov om verdipapirfond av 25. november 2011 nr. 44 (verdipapirfondloven) og forskrift av 21. desember 2011 nr. 1467 til lov om verdipapirfond. Direktivet medfører behov for endringer i lov og forskrift.

Direktivets hovedregler om adgang til å yte lån fra alternative investeringsfond innebærer en vesentlig utvidelse av unntaket i finansforetaksloven § 2-1 første ledd. 

Direktivet er EØS-relevant.

Økonomiske og administrative konsekvenser

En rettsakt i tråd med direktivet vil pålegge både AIF-forvaltere, forvaltningsselskaper og myndigheter nye plikter. Samtidig inneholder direktivet enkelte klargjøringer og noe mer fleksibilitet på enkelte områder. Det antas at de økonomiske og administrative konsekvensene samlet sett ikke vil være betydelige, sett i forhold til de plikter som allerede påhviler foretakene.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert regelverksforslaget som EØS-relevant.

Vurdering

I regelverket er det bestemmelser som viser til Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2021/2167 som ikke en inntatt i EØS-avtalen ennå.

Reglene anses som EØS-relevante. Tilpasninger må vurderes ved innlemmelse i EØS-avtalen.

Status

Reglene er vedtatt og trådte i kraft i EU 15. april 2024. Reglene er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.