BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.7.2024)

Sammendrag av innhold

EUs avgassregelverk er nå i sin sjette versjon (Euro 6/VI). Selv om utslippene målt i laboratorium, har gått dramatisk ned opplever fortsatt norske og europeiske byer for høye nivåer av NOx og partikler fra forbrenningsmotorer. Siden avviket mellom laboratoriemålt og reelt utslipp i trafikken fortsatt er større enn ønskelig tas det gjennom EUs «Green Deal» nå tak for å utvikle neste generasjons avgasskrav. Kommisjonen presenterte i november 2022 derfor forslag til ny avgassforordning - KOM(2022)586 som den 24 april 2024 ble vedtatt som forordning (EF) 2024/1257.

Det nye regelverket erstatter dagens Euro 6 (EF) nr. 715/2007 og Euro VI (EF) nr. 595/2009 og har som formål å redusere miljø- og helseskadelige utslipp fra veitrafikken. Kommisjonen har lagt vekt på å forenkle foregående regelverk ved å samle utslippsstandarder for både lette og tunge kjøretøy i ett regelverk, samt likestilt kravsnivåene for fossil-, fornybar- og nullutslippskjøretøy slik at regelverket er teknologinøytralt.

Hovedpunktene i forordningen:

• For lette kjøretøy videreføres i all hovedsak Euro 6 avgasskrav til Euro 7, et unntak er måling av partikler hvor nå partikler ned til 10 nm inkluderes i utslippsmålingen.
• For tunge kjøretøy skjerpes utslippene på generell basis.
• Det innføres reguleringer av lystgass (N2O)
• Det innføres grenser for partikkelutslipp fra bremser og mikroplast fra dekk (inkludere også nullutslippskjøretøy).
• Krav til at kjøretøy opprettholder originale utslippsnivåer skjerpes
• Det innføres krav til holdbarhet for høyspentbatterier for å bidra til elektrifisering av transportsektoren ved at publikums tillit til ny teknologi øker, samt for å sikker høy levetid på de resursintensive batteriene.
• Euro 7 begrenser muligheten til manipulasjon av kjøretøy i henhold til forordning (EU) 2018/858 og muliggjøre at PKK- og trafikksikkerhetsdata kan innhentes digital via OBD (on board diagnostics system) eller OTA (over the air).
• Data generert av kjøretøyets systemer for å overvåke samsvar med krav i denne forordning skal følge krav om tilgjengelighet iht. forordning (EU) 2023/2854.
• Hvert kjøretøy skal ha et så kallet EVP (Environmental vehicle passport) som skal innholdet oppdatert miljøinformasjon knyttet til kjøretøy. EVP skal være tilgjengelig for eier.

Forordningen bygger videre på den evaluering av Euro 6/VI som Kommisjonen tidligere har gjennomført sammen med konsortiet CLOVE. Ut fra evalueringen identifiserte Kommisjonen tre mulige policyalternativer, med varierende ambisjonsnivå. I forordningen er det besluttet å gå videre med policyalternativet med middels ambisjonsnivå, siden det gir best utslippsreduksjon i forhold til kostnad samtidig som det er i tråd med den grønne og digitale omstillingen i «the green deal».

Forordningen trådte i kraft i EU 28. mai 2024. Kravene i forordningen har følgende ikrafttredelsesdatoer:

Lette kjøretøy: 30 måneder etter ikrafttredelse av forordningen for nye kjøretøy og 42 måneder for nye typer 

Lette kjøretøy må overholde forskriftens krav innen 30 måneder respektive 42 måneder for nye typer av kjøretøy. Tunge kjøretøy må overholde forskriften innenfor for tunge kjøretøy er 48, respektive 60 måneder.

Merknader
EU-hjemmel

Forordningen er vedtatt med grunnlag i TEUV artikkel 114 og etter den alminnelige lovgivningsprosedyren i TEUV artikkel 294.

Rettslige konsekvenser

Ny forordning må implementeres ved endring av «Forskrift om bil og tilhenger til bil» (Bilforskriften) 

Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske konsekvensene beskrevet nedenfor er hentet fra notatet til KOM(2022)586. Etter endelige forhandlinger ble  avgassutslippenes omfang redusert hvilket også vil redusere kostnader forbundet med forordningen.

Totale regulatoriske kostnader anslås til 35,48 milliarder € (lette kjøretøy) og 17,35 milliarder € (tunge kjøretøy) over en 25-årsperiode. Samtidig anslås forslagets positive effekter på miljø og helse å utgjøre hhv. 55,75 mrd.€ for lette og 133,58 mrd.€ for tunge kjøretøy. I den samme 25-årsperioden er kostnadene for kjøretøyprodusenter beregnet til 67 mrd. € for lette og 26 mrd.€ for tunge kjøretøy. Kostnaden antas i hovedsak å være knyttet til utvikling og implementering av ny renseteknologi. Den økonomiske konsekvensen for konsumenter forventes å være relativ lav, med en forventet prisøkning på 0,8% og 2,2% for lette bensin- respektive dieselkjøretøy.

Kjøretøy som påvirkes i Norge: Norge vil ha en betydelig andel nullutslippspersonbiler og nullutslipps-lette varebiler på markedet i 2025. El-bybusser er stadig mer populære i konkurranse med biogassbusser. Euro-kravene vil derfor trolig ikke merkes i nevneverdig grad i disse kjøretøysegmentene. For kjøretøysegmenter med mål om nullutslipp i 2030 kan det kommende regelverket påvirke norske kjøretøy. Dette er da relevant for tunge varebiler, langdistansebusser og lastebiler.

I Norge ser vi at det er spesielt om vinteren det oppstår utfordringer med høye NOx utslipp langs veien. Dette måler Statens vegvesen med en rekke målestasjoner. SVV har sammen med Transportøkonomisk institutt og VTT forskningsinstitutt (Finland) testet en rekke Euro 6/VI kjøretøy i kulde og har sett at utslippet da kan 10-dobles (EMIROAD og det etterfølgende Avgassprosjektet).

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen vil bli sendt på nasjonal høring ila sommeren 2024.      

Forordnigen vil bli behandlet i Spesialutvalget for Transport. 

Vurdering

Statens vegvesen støttet det opprinnelige forslaget til Euro 7 (KOM(2023)586). De endelige kravene i forordningen er dessverre noe mindre ambisiøse, hvilket er uheldig for EU's (og Norges) miljømål. Tiltakene i forordningen er uansett hensiktsmessige for å forbedre luftkvaliteten i europeiske byer og fremskynde elektrifisering av transportsektoren globalt.

Status

Forordning 2024/1257 ble vedtatt den 4 april 2024, og kom til anvendelse i EU fra 28. mai 2024.

Forordningen vurderes relevant og akseptabel av Statens vegvesen.