(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.2.2025)

Sammendrag av innhold

EU-Kommisjonen foreslo, som del av gjennomgangen og evalueringen av Solvens II,  et nytt krisehåndteringsdirektiv for forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak. Forslaget var basert på undersøkelser gjort av EIOPA og på EIOPAs tekniske råd ved gjennomgangen av Solvens II-direktivet. Det baserer seg også på rapporter forberedt av ESRB (European Single Resolution Board) som påpeker behovet for et harmonisert krisehåndteringsrammeverk innen forsikring. Direktivet (IRRD) er vedtatt og ble publisert i Official Journal 8. januar 2025

IRRD pålegger medlemsstatene å etablere et nærmere angitt rammeverk for krisehåndtering som beskytter poliseholdere og sikrer finansiell stabilitet gjennom å gi forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak, samt myndighetene, verktøy for å forebygge og håndtere kriser på et tidlig stadium. Sentralt i direktivet er at det ikke er skattebetalere, men forsikringsforetakets investorer og kreditorer som skal bære eventuelle tap ved avvikling

Forslaget harmoniserer nasjonal lovgivning om krisehåndtering for forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak i de medlemsstatene der slik lovgivning eksisterer i nasjonal rett, eller introduserer krav om slikt rammeverk i de medlemsstatene hvor dette ikke allerede eksisterer.

IRRD fastsetter krisehåndteringsregler for forsikrings- og gjenforsikringsforetak etablert i EU som er underlagt Solvens II-rammeverket (Direktiv 2009/138/EF). Forsikringsforetak vil bli pålagt å utarbeide gjenopprettingsplaner (pre-emptive recovery plans) med konkrete og gjennomførbare tiltak for håndtering av finansielle krisesituasjoner basert på flere scenarier. Planene skal oppdateres minst annethvert år, eller dersom foretaket gjennomgår juridiske eller strukturelle endringer som kan ha vesentlig virkning på planen eller virkningene av denne. Planene skal gjennomgås og vurderes av tilsynsmyndigheten, som kan pålegge foretaket å foreta endringer i planen. 

For å begrense byrden på bransjen er det kun de foretak som til sammen utgjøre 40 % av skadeforsikringsmarkedet, livsforsikringsmarkedet og gjenforsikringsmarkedet som skal utarbeide gjenopprettingsplaner. Alle foretak krisehåndteringsmyndigheten utarbeider krisetiltaksplan for, skal også utarbeide gjenopprettingsplan.

Målene for krisehåndtering av forsikringsforetak kommer frem av artikkel 18:

• Beskytte forsikrede/polisehavere, begunstigede eller andre som har forsikringskrav mot foretak
• Opprettholde finansiell stabilitet, spesielt ved å forhindre følgevirkninger og å opprettholde markedsdisiplinen
• Sikre videreføring av kritiske funksjonerBeskytte offentlige midler ved å minimere avhengigheten av ekstraordinær finansiell støtte

Det skal opprettes en krisehåndteringsmyndighet, som skal utarbeide krisetiltaksplaner for foretak hjemmehørende i Norge. Krisehåndteringsmyndigheten skal påse at det utarbeides krisetiltaksplaner for minst 40% av markedet for skadeforsikring, livsforsikring og gjenforsikring. Planene skal oppdateres annethvert år. Dersom krisehåndteringsmyndigheten, ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanene, finner at det foreligger vesentlige hindringer for krisehåndtering, kan krisehåndteringsmyndigheten pålegge forsikringsforetakene å fjerne disse hindringene.

Krisehåndteringsmyndigheten skal ha myndighet til å beslutte hvilke krisetiltak som skal benyttes når et forsikringsforetak er kriserammet.  Et foretak er, eller forventes å bli kriserammet og det ikke er rimelige utsikter til at private tiltak kan forhindre det, og krisehåndtering er nødvendig for å ivareta allmenne interesser.

Direktivet lister opp en rekke krisetiltak som kan brukes samlet eller hver for seg, men med unntak for muligheten til å skille ut aktiva/passiva som kun kan benyttes sammen med ett annet krisetiltak.

• Solvent avvikling av foretaket
• Salg av virksomheten
• Broinstitusjon
• Mulighet til å skille aktiva/passiva
• Nedskrivings/konverteringsverktøy (Bail-In)

Nedskriving og konvertering av forsikringskrav kun bør skje som siste utvei, og krisehåndteringsmyndigheten må vurdere konsekvensen av en slik nedskriving for polisehavere/skadelidte før verktøyet benyttes. Spesielt gjelder dette forsikringsavtaler som er tegnet av fysiske personer, og små og mellomstore bedrifter. Direkte forsikringskrav vil ha prioritet over andre krav, jf. Solvens II/finansforetaksloven § 21-18(2), og dermed vil dette være noe av den siste gjelden som kan nedskrives.

Direktivets del VI åpner for nærmere spesifiserte sanksjoneroverfor foretak som ikke utarbeider, ikke opprettholder eller oppdaterer gjenopprettingsplanen, ikke utveksler nødvendig informasjon med krisehåndteringsmyndigheten eller ikke varsler tilsynsmyndigheten om at foretaket er kriserammet

Mulige sanksjoner som kan ilegges er offentliggjøring av overtredelsen, pålegg om å stanse overtredelsen, forbud for enkeltpersoner å sitte i ledelsen eller styret i forsikringsforetak eller bøter. For juridiske personer kan bøtene være opp til 10 prosent av årlig omsetning (på konsolidert nivå). For fysiske personer kan det ilegges bøter opp til 5 000 000 euro. Det åpnes også for administrative bøter som er dobbelt så store som beregnet fortjeneste ved overtredelsen.

Det er ikke foreslått regler for harmonisering av garantiordninger for forsikring, men Kommisjonen er pålagt å utarbeide en rapport om dette, i samråd med EIOPA, innen 29. januar 2029.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Nasjonale regler som svarer til direktivets  bør i stor grad gjennomføres i lov. I dag reguleres soliditetssvikt i forsikringsforetak av reglene i kapittel 21 i lov av 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak (finansforetaksloven), kapittel 21. Dagens regelverk om offentlig administrasjon vil ikke kunne videreføres i sin nåværende form, men må endres for å gjennomføre direktivets bestemmelser.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rammeverket pålegger medlemslandene å utpeke en krisehåndteringsmyndighet for forsikrings- og gjenforsikringsforetak. Det er nærliggende å tro at dette vil bli Finanstilsynet i Norge, som i dag er utpekt som krisehåndteringsmyndighet for banker og kredittforetak I finansforetaksloven § 20-1. lDe nye reglene vil, sammen med regler i utfyllende nivå 2-rettsakter, gi vesentlig mer omfattende og kompliserte krav til beredskap og krisehåndtering enn det som følger av gjeldende rett. Etterlevelse av kravene vil innebære økte økonomiske og administrative byrder for foretakene og det offentlige, men vil samtidig gi redusert risiko for økonomiske problemer i enkeltforetak og I det finansielle systemet generelt.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert regelverket som EØS-relevant og akseptabelt.

Status

(Pos.notat)

Reglene er vedtatt og trådt i kraft i EU 28. januar 2025. Reglene er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.