Justis- og innenriks

Forsiden - Velg område - Justis- og innenriks
Svensk departementsnotat offentliggjort 16.1.2018
Den 20. desember 2007 ble Europalov lansert som et fritidsprosjekt under navnet EØS-saker. I 2016 overtok Lovdata nettstedet og sikret tjenestens fremtid. Lovdata vil gradvis innlemme Europalov på sin egen plattform. Overgangen til rødt design er første skritt i dette arbeidet. Europalov samler og systematiserer informasjon fra over 30 forskjellige offentlige nettsider i inn- og utland. Faktaarkene og det ukentlige nyhetsbrevet er blitt uvurderlige verktøy for folk som vil holde seg ajour med hvor sakene står, og har fått rosende omtale av såvel Europautredningen i 2012 som norske EU-ministre. Tore Grønningsæter (bildet), som skapte nettsiden, og som fortsatt er redaktør, fikk ideen til Europalov under sin tid ved EU-delegasjonen i Brussel. - Det slo meg hvor mange spennende saker som til enhver tid var på gang, men som ikke fikk noen omtale i Norge, verken på nettet eller i andre media. Ideen om en «one stop shop» hvor trådene fra de ulike trinnene i den kompliserte beslutningsprosessen samles på ett sted, begynte å ta form. Da jeg samtidig oppdaget en åpen programvare som passet som hånd i hanske for dette formålet, kunne jeg ikke dy meg. For to år siden fikk Europalov nytt, moderne design, tilpasset mobiltelefoner og tabletter. I fobindelse med lanseringen uttalte statsråd Vidar Helgesen som da hadde ansvaret for EØS-avtalen og Norges forhold til EU: - Norges tette forhold til Europa og det indre marked gjør det viktig med rask tilgang til kunnskap og fortløpende oppdateringer om EØS- og Schengen-saker. Europalov fyller en viktig rolle her ved å systematisere informasjon fra et stort antall åpne kilder og gjøre den tilgjengelig på en forbilledlig og effektiv måte. EU-rettskilder oppleves ofte som lite tilgjengelige for jurister og som uforståelige for folk flest. Lovdata har over tid lagt til rette for å gi EU- og EØS-rettskilder mer oppmerksomhet. Allerede i 1994 etablerte vi tidsskriftet Eurorett i samarbeid med Senter for Europarett ved juridisk fakultet i Oslo. Som en av de første i Europa leverte vi i 1996 en web-versjon av EUs rettskilder CELEX. På oppdrag fra Mattilsynet har vi utviklet en regellesehjelp som skal lette lesingen av forordninger på Lovdatas åpne sider. EUs omfattende rettskilder i EUR-lex er integrert med norske rettskilder i Lovdata Pro. Lovdata hadde lenge sett på nettstedet Europalov som en naturlig samarbeidspartner. Da Grønningsæter skulle forlate EFTA og Brussel for å tilbringe pensjonisttilværelsen i Pyreneene, ville vi bidra til videre drift og utvikling ved å gjøre Europalov til en del av Lovdata. - Grønningsæter har en systematisk, operativ og praktisk kompetanse om institusjoner og prosesser i EU og på EØS-området som jeg tror ingen i Norge matcher. Han er fortsatt avgjørende for driften av nettstedet. Etter overtakelsen i 2016, har Lovdata startet arbeidet med å integrere nettsiden på sin egen plattform. I Lovdata Pro er Europalov foreløpig integrert med egen knapp på rettsaktene som raskt gir tilgang til tilleggsinformasjon om prosessen fram til ferdigbehandlet rettsakt. Europalov vil etter hvert bli skrevet i Lovdatas programmer, men inntil videre vil vi drifte løsningen på dagens europalovplattform. I løpet av 10 år med Europalov er det mye ubetalt tid som er gått med til utvikling og forvaltning av nettsiden. Europalov skal fortsatt være gratis tilgjengelig på Lovdatas åpne sider, men nyhetsbrevet vil etter flere år som gratistjeneste bli en betalingstjeneste i løpet av 2018. Vi i Lovdata gleder oss til fortsatt samarbeid med Tore Grønningsæter og videre utvikling av Europalov.
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 20.12.2017
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning lagt fram av Kommisjonen 19.12.2017
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning lagt fram av Kommisjonen 12.12.2017. Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 15.12.2017
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 13.12.2017
Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 9.12.2017
Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 9.12.2017
Foto: Pixabay
Foreløpig holdning vedtatt av Rådet 7.12.2017
Regjeringen ønsker norsk deltakelse i EUs IT-byrå for forvaltning av Schengen informasjonssystem (SIS II), visuminformasjonssystemet (VIS) og fingeravtrykkregisteret (Eurodac). Deltakelsen skal styrke håndhevelsen av Schengen-samarbeidet og bekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet og terrorisme.
Høring om endringer i utlendingsloven og -forskriften igangsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 27.11.2017
EUs nye regelverk for personvern er nå vedtatt. I tillegg til den EØS-relevante forordningen om personvern, omfatter reformen også et Schengen-relevant direktiv om beskyttelse av person­opplysninger med hensyn på forebygging, avsløring, under­søkelser eller rettsfor­følgning av overtredelser.
Åpen konsultasjon igangsatt av Kommisjonen 24.11.2017
Rådets 1. gangsbehandling 20.11.2017 (enighet med EP; endelig vedtak)
Foto: Pixabay
EØS-notat offentliggjort 2.11.2017
Europakommisjonen la i desember 2016 fram tre lovforslag som tar sikte på å utvide anvendelsesområdet for Schengen-informasjonssystemet (SIS II) i kampen mot terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet og ulovlig migrasjon. SIS omfatter i dag 29 europeiske land, inkludert Norge. De tre forslagene omhandler SIS II til bruk for henholdsvisgrensekontroll (dette faktaarket), bekjempelse av kriminaliet og retur av personer med ulovlig opphold. Kommisjonen offentliggjorde samtidig en evaluering av SIS-II og en fremskrittsrapport om sikkerhetsunionen.
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 1.11.2017
Foreløpig holdning (komiteinnstilling) vedtatt av Europaparlamentet 26.10.2017. Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 25.10.2017
Kommunikasjonsverndirektivet om e-databeskyttelse er 15 år gammelt og gjelder bare for tradisjonelle teleoperatører. Forslaget til revisjon tar blant annet sikte på å utvide regelverket til å gjelde nye e-tjenester som WhatsApp, Facebook Messenger, Skype og Gmail. Kommisjonen ønsker samtidig at lovverket vedtas som forordning i stedet for direktiv for å sikre samtidig og lik anvendelse i alle medlemslandene. Forslaget innebærer en oppmyking av "cookie"-reglene, men skjerper bestemmelser om spam, både via data og telefon.

Sider