(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.3.2026)

Sammendrag av innhold

16. juli 2025 la Europakommisjonen (heretter: Kommisjonen) frem sitt forslag til en forordning om innretningen på det europeiske konkurranseevnefondet for perioden 2028 til 2034. Rettsakten består av et forslag til Europaparlaments- og rådsforordning som oppretter programmet og angir regler for deltakelse.

Formålet er å øke EUs konkurranseevne gjennom å forenkle og forbedre tilgangen til EU-finansiering ved å samle 12 EU-program under ett regelverk.[1] I tillegg skal bedre harmonisering og samordning med andre EU-program sikres. Konkurranseevnefondet skal ha en nær kobling til rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa, og skal ses i sammenheng med Innovasjonsfondet. Samlet innebærer konkurranseevnefondet en overgang til mer strategisk styring sammenlignet med programforvaltningen i nåværende programperiode.

I forordningen angis en rekke tverrgående mål for støtte fra konkurranseevnefondet, som å:

• støtte prosjekter og bedrifter gjennom hele utviklingsløpet for å utløse de tekniske, økonomiske og miljømessige effektene av EUs investeringer
• redusere EUs strategiske avhengigheter
• motvirke markedssvikt
• fremme integrasjon av EUs kapitalmarkeder og indre marked
• tilpasse støtte til forskning, innovasjon og industripolitikk for å omsette EUs forskningsekspertise til industriell styrke
• utvikle kritisk infrastruktur
• styrke små og mellomstore bedrifters konkurranseevne
• håndtere mangelen på avgjørende kompetanse innen strategiske sektorer
• støtte tiltak for utvikling, gjennomføring og overvåking av relevant EU-lovgivning og politikk
• sikre en rettferdig overgang til en bærekraftig, fossilfri og digital økonomi
• fremme dobbeltbruk (militært og sivilt)

I tillegg til nevnte mål, inneholder forordningen også spesifikke mål og vilkår som er strukturert rundt fire politikkområder:

1. grønn omstilling og industriell avkarbonisering
2. helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi
3. digitalt lederskap
4. motstandsdyktighet og sikkerhet, forsvarsindustri og romvirksomhet

Politikkområdet for grønn omstilling og industriell avkarbonisering omfatter støtte til tiltak for utbygging av mer fornybar energi, økt elektrifisering og energieffektivitet og reduserte CO-utslipp. Innsatsen retter seg mot utvikling og økt bruk av rene teknologier, økt ressurseffektivitet, utvikling av sirkulær økonomi og oppbygging av bærekraftige og klimavennlige verdikjeder for industri, transport, mat, landbruk, forbedret klima- og vannrobusthet og skogbruk.

Politikkområdet for helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi omfatter innovasjon og konkurranseevne innen helse, bioteknologi, landbruk, fiskeri, akvakultur og bioøkonomi. Området skal styrke Europas konkurransekraft gjennom tiltak som fremmer folkehelse, bioteknologisk innovasjon, bærekraftig matproduksjon, en sirkulær bioøkonomi og retter seg mot å bygge robuste helsesystemer. Satsningen skal blant annet bidra til å utvikle og skalere bioteknologiske og biobaserte løsninger, samt støtte et mer konkurransedyktig, bærekraftig og motstandsdyktig landbruk og matsystem.

Politikkområdet for digitalt lederskap skal fremme EUs digitale lederposisjon gjennom investeringer i kritiske teknologier som kunstig intelligens, kvanteteknologi, høyytelsesdatabehandling (superdatamaskiner), halvledere og cybersikkerhet og kritisk infrastruktur.

Politikkområdet for motstandsdyktighet, sikkerhet, forsvarsindustri og romvirksomhet legger vekt på å øke Europas motstandsdyktighet, sikkerhet og autonomi gjennom styrket forskning og utvikling, forsvarsindustri, råvareforsyning, sivil sikkerhetsindustri og romvirksomhet. Innsatsen foreslås femdoblet og omfatter både sivile og militære aspekter, samt synergier mellom forsvar og romvirksomhet.

Innretning av finansiering fra fondet:

I henhold til forordningen skal finansiering fra konkurranseevnefondet kunne gis i ulike former, som tilskudd, ikke-finansielle donasjoner, anskaffelseskontrakter eller priser, garantier og finansielle instrumenter. Støtte i form av tilskudd skal hovedsakelig gis som resultatbasert støtte, men kan også, når det er nødvendig, gis basert på faktiske kostnader.

Kommisjonen foreslår at det i konkurranseevnefondet skal være mulig å fastsette EU-preferanse i anbudsrundene, prosjekter og kontrakter for å kunne støtte utvikling, produksjon og anvendelse av strategiske teknologier og sektorer innen EU, herunder betingelser om lokal produksjon og kontroll.

I tillegg åpner forslaget for «målrettede handlinger», hvor det kan gis dispensasjon fra en rekke krav og betingelser for utformingen av anbudsrunder og utbetaling av midler for å kunne finansiere prosjekter som Kommisjonen mener er av særlig offentlig interesse eller med akutt tidshorisont.

Styring:

Kommisjonen skal utarbeide arbeidsprogrammer for hvert politikkområde, med støtte fra programkomiteer på de respektive områdene, som består av representanter fra EUs medlemsland. Arbeidsprogrammene skal blant annet inneholde detaljer om tiltak innenfor hvert politikkområde, hvordan de finansieres, hvilken medfinansieringsgrad som gjelder for kostnadsbaserte tilskudd, samt kriterier for støtteberettigelse og tildeling. Kommisjonen skal konsultere de respektive komiteene før arbeidsprogrammene vedtas.

Kommisjonen skal ifølge forordningen også etablere et strategisk råd med representanter fra berørte parter, som skal gi råd om konkurranseevnefondets overordnede retning, langsiktige konkurranseevnetrender, områder med markedssvikt og mangelfulle investeringssituasjoner. Rådgivende råd med representanter fra medlemsstatene skal også etableres for romvirksomhets- og forsvarsområdene, samt for InvestEU-instrumentet. Forordningen inneholder bestemmelser om utnevning av rådsmedlemmer.

Kommisjonen foreslår at styringsstrukturen for konkurranseevnefondet skal harmoniseres med det kommende 10. rammeprogrammet for forskning og innovasjon (Horisont Europa), som ble fremsatt samtidig med forslaget til konkurranseevnefondet.

Koblinger til Horisont Europa:

Konkurranseevnefondet skal være tett koblet til forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa:

• Tematiske områder: De fire politikkområdene i konkurranseevnefondet foreslås også i konkurranseevnedelen under Horisont Europa, som dekker en stor del av samarbeidsforskningen.
• Styringsstruktur/programkomiteer: Programkomiteene under konkurranseevnefondet skal også dekke konkurranseevnedelen i Horisont Europa.
• Prosjekter som kan realiseres gjennom begge programmer: Kommisjonens forslag nevner muligheten for å realisere noen typer prosjekter, som partnerskap, gjennom støtte fra både Horisont Europa og konkurranseevnefondet.
• Felles regelverk for deltakelse og formidling: Noe av Konkurranseevnefondets felles regler for deltakelse og formidling får også anvendelse for Horisont Europa. Dette gjelder blant annet bestemmelser om «EU Preference» og adgang til å fravike hovedprinsippene for tildeling av midler. 

Koblinger til Innovasjonsfondet

Innovasjonsfondet er et selvstendig fond som støtter oppskalering og kommersialisering av ny teknologi som gir utslippsreduksjoner, til sektorer dekket av EUs kvotesystem ETS. Konkurranseevnefondet vil være tett koblet til Innovasjonsfondet, men forslaget innebærer p.t. at Innovasjonsfondet består som et eget instrument. Forslaget legger imidlertid opp til at konkurranseevnefondet skal inkludere enkelte aktiviteter som i dag sorterer under Innovasjonsfondet. Forordningen skal sikre synergier mellom konkurranseevnefondet og Innovasjonsfondet, særlig i utviklingen av arbeidsprogrammer. 

Norsk assosiering:

Forslaget åpner for at tredjeland kan assosiere seg helt eller delvis til programmet i tråd med internasjonale avtaler. EØS/EFTA-landene utgjør sammen med de europeiske mikrostatene en egen kategori av assosierte tredjeland som er nevnt i forordningens artikkel 11. Denne artikkelen inneholder imidlertid ingen eksplisitt referanse til EØS-avtalen og betingelsene for deltakelse som er nedfelt i denne. I artikkel 50 som gjelder forsvarsindustri, er det derimot nedfelt at deltagelse er åpen for EØS/EFTA land med en referanse til EØS-avtalen. På romområdet er det identifisert seks avtaleområder som tilsynelatende kan kreve egne avtaler (som kan være felles eller separate), som vil kunne komme i tillegg til en ev. EØS-tilknytning. Tre av disse avtale områdene er nye sammenlignet med eksisterende romprogram.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Dersom Norge beslutter å delta vil forordningen tas inn i EØS-avtalens protokoll 31. Det vil ikke være behov for lov- eller forskriftsendring. En eller flere tilleggsavtaler kan være nødvendig for å sikre Norge full deltakelse innen romvirksomhet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen vil medføre økonomiske forpliktelser for Norge. Kommisjonens foreslåtte budsjett for programperioden fra 2028 til 2034 er på 217,1 milliarder euro i faste priser. Midler fordeles til tiltak innen hvert politikkområde, der:

• 9,7 milliarder euro [2]i faste priser tildeles til tiltak under forordningens generelle mål, herunder videreføring av garanti-, egenkapital- og lånevirkemidlene fra InvestEU gjennom et nytt EKF InvestEU-instrument, rådgivning og SMB-samarbeid og kunnskapsoppbygning om finansiering.
• 23,2 milliarder euro i faste priser tildeles tiltak for grønn omstilling og avkarbonisering av industrien,
• 20 milliarder euro i faste priser tildeles tiltak innen helse, bioteknologi, jordbruk og bioøkonomi,
• 48,5 milliarder euro i faste priser tildeles tiltak innen digitalt lederskap,
• og til slutt foreslås 115,7 milliarder euro i faste priser til tiltak innen motstandskraft og sikkerhet, forsvarsindustri og romvirksomhet, noe som innebærer en betydelig økning av midler sammenlignet med den nåværende flerårige budsjettperioden.

Videre foreslås det i utgangspunktet for EKF InvestEU-instrumentet en garanti på 17 milliarder euro i løpende priser, med et tilhørende kontantbidrag til tapsfond på 50 pst. av garantien, jf. første kulepunkt over. Instrumentet har en øvre garantiramme på 70 milliarder euro i løpende priser, som blir tilgengelig i den grad andre deler av EKF bidrar med kontantbidrag.

Den endelige størrelsen på budsjettet fastsettes gjennom forhandlingene i Europaparlamentet og Rådet. 

Programforslaget innebærer en økning i budsjett sammenlignet med inneværende programperiode, og kostnaden ved en ev. norsk deltagelse vil øke tilsvarende. Norges kontingent vurderes i hovedsak å kunne beregnes i henhold til EØS-avtalen art. 82. Denne beregningen tar utgangspunkt i Norges BNP relativt til EUs og valutakursen for hvert enkelt år. En økning i budsjettrammen for programmene i EU vil medføre økt kontingent for Norge. Når det unntaksvis inngås tilleggsavtaler for å sikre best mulig deltakelse i programmer for Norge, vil beregningen kunne foretas på annet grunnlag.

For norske aktører i næringsliv, offentlig forvaltning, forskningsmiljøer mm., gir deltagelse i hele eller deler av konkurranseevnefondet tilgang til finansiering, nettverk, kunnskap, verdikjeder og markeder.

Sakkyndige instansers merknader

Det behandles i EØS-spesialutvalg for indre marked, forskning, kommunikasjoner, helse og mat.

[1]Connecting Europe Facility - Digital (CEF) InvestEU, DIGITAL, Det europeiske forsvarsfondet (EDF), EDIRPA, EDIP (European Defence Industry Programme), EU4Health, Det europeiske romprogrammet, IRIS, LIFE-programmet, Single Market Programme (SME-delen), ASAP (The Act in Support of Ammunition Production) jf. forslag til forordning.

I inneværende periode deltar vi ikke i LIFE-programmet og CEF-digital.

[2] Fremstår noe uklart om dette i sin helhet skal legges til totalbudsjettet eller om det dekkes under de respektive vinduene.

Vurdering

Andre opplysninger

Det er gjennomført et åpent høringsmøte og flere organisasjoner har gitt skriftlige høringsinnspill.

Det er igangsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å diskutere tverrgående problemstillinger og sikre en helhetlig vurdering av forslaget. I arbeidsgruppen diskuteres også ulike departementers prosess med å vurdere av deltagelse i programdeler under deres ansvarsområder.

Status

Europakommisjonens forslag til det europeiske konkurranseevnefondet (EKF) er til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Når EU har vedtatt forordningen, vil den bli forelagt EØS/EFTA-landene for vurdering av innlemmelse i EØS-avtalen.

Innholdet i og innretningen på konkurranseevnefondet er dermed p.t. ikke besluttet og det vil trolig komme endringer

Norske myndigheter må gi en foreløpig tilbakemelding til Europakommisjonen om norsk deltakelse i programmene i februar 2027. Regjeringen vil ta stilling til norsk deltakelse i hvert enkelt program, etter at EU har gjort endelig vedtak for ny programperiode. Innlemmelsen av rettsaktene om programmene i EØS-avtalen vil finne sted etter beslutning i Stortinget.